Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riktig bruk av fjell og utmark vil gi vekst og arbeidsplasser

Distriktskommunene i Norge har mye areal og flotte naturområder. Det kan gi grunnlag for vekst og utvikling i lokalsamfunnene – så lenge vi sikrer en bærekraftig forvaltning av arealene.

Hyttebygging: Kan bety store verdier og arbeidsplasser for mange distriktskommuner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Hyttebygging: Kan bety store verdier og arbeidsplasser for mange distriktskommuner. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Norge er et land med få innbyggere på store arealer, i dag bor det omtrent 15 personer per kvadratkilometer. Til sammenligning har Sverige 25 innbyggere pr. km2, Frankrike 122 innbyggere pr. km2 og Sveits hele 216 innbyggere per km2.

Mange av oss bor i byer og tettsteder, men ønsker å bruke fritiden til natur- og friluftsopplevelser. Det har gitt et godt grunnlag for hyttebygging og naturbasert reiseliv.

For mange distriktskommuner og lokalt næringsliv gir hyttenæringen og reiselivet kjærkomne inntekter. Utbygging og bruk av hytter og turistanlegg gir lokale arbeidsplasser. Det styrker grunnlaget for butikker og servicetilbud, tilrettelagte friluftsområder, kulturtilbud, oppgraderte veger og annen infrastruktur. Dette kommer også fastboende til nytte.

En fersk undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet har analysert verdiskaping knyttet til fritidsboliger i 77 fjellkommuner og 36 tilliggende kommuner. Undersøkelsen viser at det i perioden 2000-2018 ble bygget nye fritidsboliger for anslagsvis 130 milliarder i disse kommune. Vedlikeholdsbehovet for denne bygningsmassen er anslått til å utgjøre et ettermarked på 3-4 milliarder i året. Det er med andre ord store verdier vi snakker om.

Men hyttebygging skaper noen ganger kontroverser og overskrifter. Flere hytter og mer bruk av hyttene og andre turistmål bidrar til økt press på sårbare natur- og friluftsområder. Det kan også føre til konflikter med landbruksvirksomhet og andre lokale næringsinteresser.

Klimaendringene påvirker også hvilke arealer som kan bebygges, blant annet på grunn av økt fare for ras og flom. Slike utfordringer setter økte krav til kommunal planlegging og tilrettelegging.

Mange kommuner, spesielt de små, har både liten kapasitet og kompetanse til å løse sine planleggingsoppgaver.
Annonse

Ved å planlegge godt kan kommunene legge til rette for utbygging samtidig som de sikrer områder som er viktige for landbruk, naturmangfold og friluftsliv. Gjennom tett utbygging av nye hytteområder og fortetting av eksisterende hytteområder, reduserer kommunene arealforbruket og transportbehovet.

I mai i år slo regjeringen fast at FNs 17 bærekraftsmål skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Det innebærer at kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for en bærekraftig utvikling i fjell og utmark, og at de fastsetter langsiktige grenser for utbygging i pressområder.

Samtidig jobber regjeringen for å redusere unødig bruk av innsigelser. Ved å klargjøre nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet skal eventuelle konflikter med natur- og miljøinteresser avdekkes og løses tidlig i planprosessene. Det gjør at vi får færre innsigelser nå enn før. I tillegg velger regjeringen å lytte til kommunene i over 80 prosent av sakene som havner på mitt bord, som er dobbelt så ofte som da de rødgrønne styrte.

Bærekraftig forvaltning av fjell og utmark forutsetter god kunnskap om arealene og konsekvenser av planlagt utbygging. I 2018 brukte regjeringen om lag 100 millioner kroner på kartlegging av natur og til arbeid med det økologiske grunnkartet. Grunnkartet skal vise hvor vi finner ulike typer natur, og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for kommuner og andre. Da kan de foreta kvalifiserte avveininger mellom bruk og vern av arealene, og sikre viktige naturverdier.

Regjeringen ønsker å gi rammer for kommunenes arealplanlegging i stedet for å detaljstyre i enkeltsaker. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen er et eksempel på dette. Tydelige og tidlige signaler gjør det enklere for kommunene å følge opp nasjonal politikk.

Mange kommuner, spesielt de små, har både liten kapasitet og kompetanse til å løse sine planleggingsoppgaver. Mange av kommunene som nå slår seg sammen vil også få større og mer kompetente fagmiljøer. Det kan gi dem nye muligheter for å ta i bruk sine arealer på en bærekraftig måte, og gjennom det skape arbeidsplasser, næringsliv og levende lokalsamfunn.

2019 har på mange måter vært et år preget av en debatt om statlige arbeidsplasser. Og selv om regjeringen har vedtatt å flytte eller etablere over 1200 arbeidsplasser utenfor Oslo-området, dobbelt så mange som de rødgrønne, så mener jeg at det ikke er statlige arbeidsplasser vi skal leve av her i landet.

De siste 20 årene er det bygd mer enn tre ganger så mange fritidsboliger som boliger i fjellkommunene i Sør-Norge. I store deler av Fjell-Norge er det vekst i antall tilreisende. Mange tilbringer mer tid på hytta enn før, og hyttestandarden øker.

Da må vi legge til rette for den viktige distriktsnæringen som hyttene bidrar til. Og da må vi være villige til å bruke areal for å bygge hytter, infrastruktur og kulturtilbud som gjør hytteområdene attraktive.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører