Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riksrevisjonen og rovviltforvaltningen

Riksrevisjonens rapport om rovviltforvaltningen var en skuffelse.

Ulvedemonstrasjon: Man finner neppe mange andre demonstrasjoner for et stortingsvedtak, skriver Gunnar Gundersen. Her fra en demonstrasjon i Oslo i januar 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Ulvedemonstrasjon: Man finner neppe mange andre demonstrasjoner for et stortingsvedtak, skriver Gunnar Gundersen. Her fra en demonstrasjon i Oslo i januar 2019. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Mandag 25. november bør alle som er opptatt av rovviltforvaltningen i Norge følge nøye med. Da skal Riksrevisjonens «undersøkelse av rovviltforvaltningen – Dok 3:13 (2018-2019) opp til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

På Riksrevisjonens hjemmeside lyser formålet mot deg; «Riksrevisjonen sjekker hvordan regjeringen og myndighetene gjør jobben sin». Som enhver revisor i enhver virksomhet altså. En objektiv og kritisk gjennomgang av sentralmaktas gjøren og laden.

Både vinteren 2017 og 2019 var det store demonstrasjoner i Oslo mot rovviltpolitikken i Norge. Den siste samlet drøye 10.000 mennesker fra alle kanter av landet. De markerte sin misnøye og hovedbudskapet var bemerkelsesverdig; Regjeringen må følge opp de vedtak og målsetninger Stortinget har fastsatt for rovviltpolitikken!

Man finner neppe mange andre eksempler på en slik markering for Stortingets vedtak. I dette lys er det overraskende både hvilke utsagn Riksrevisjonen kommer med, men kanskje mest hvilke spørsmål de ikke har funnet det verd å undersøke eller kommentere.

Riksrevisjonen refererer og diskuterer den todelte målsetningen. Den er bærebjelken i norsk rovviltpolitikk. Da St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble behandlet var et samlet Storting opptatt av at det skulle være mulig med beitenæring i områder med rovdyr. Ennå tydeligere er dette ved tidligere behandlinger; Stortinget har aldri vedtatt fortrenging av rettigheter.

Riksrevisjonen går ikke inn i utfordringen med at vi drøye 15 år etterpå har fått en reservatpolitikk der ulvesona er renset for beitedyr og med en ulvetetthet som ingen så for seg da vedtakene ble gjort. Forvaltningen av politikken har gitt helt andre konsekvenser enn Stortinget har ønsket eller vedtatt. Og ulvesona fortsetter å bre om seg.

Gunnar Gundersen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Gunnar Gundersen. Foto: Siri Juell Rasmussen

I dag blir midler som skulle kompensere brukere i rovviltprioriterte områder for tap, brukt som omstillingsmidler for å avvikle beitebruk i områder utenfor ulvesona (Rendalen). Stortinget har aldri ønsket eller innsett at konsekvensen av ulvesona skulle bli en fortrenging av distriktenes rettigheter og livskvalitet.

Annonse

Riksrevisjonen kommenterer tap, men sier intet om at næringsutøvere og lokalsamfunn er frarøvet sitt næringsgrunnlag på tvers av det som hele tiden har ligget som Stortingets intensjon. Har miljøforvaltningen da fylt sitt oppdrag eller har de drevet fristilt politikk? En bemerkelsesverdig perspektivløs revisjon!

Videre leser vi at «med unntak av 2014, er bestandsmålet for ulv nådd hvert år siden 2010». I «ulveforliket» i 2016 ble bestandsmålet satt til 4-6 ynglende flokker der minst 3 skulle være helnorske og grenseflokker skulle telle med 50 prosent.

Forvaltningen av politikken har gitt helt andre konsekvenser enn Stortinget har ønsket eller vedtatt.

Vi har hvert eneste år siden ligget godt over makstallet. Har Riksrevisjonen lest 4-6 som et minimumsmål til tross for at Stortinget helt spesifikt skrev at «bestandsmålet skal oppfattes slik at det er et minimums- og et maksimumsmål og at dette er nådd når man har passert 4 og det skal ikke overstige 6». Uansett hva de har lest, utsagnet i Riksrevisjonens rapport er en total feilslutning. En bemerkelsesverdig upresis revisjon!

Enda mer forundret blir jeg når jeg ser at Riksrevisjonen ikke kommenterer den manglende oppfølgingen av vedtak 770 og 771 fra Stortingets behandling av ulvemeldingen i 2016. Der ba Stortinget Regjeringen å (vedtak 770) «utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen», og (vedtak 771) «legge fram en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesonen».

Vedtakene kan ikke misforstås, Stortinget ba om en utredning og en sak. Det har de ikke fått, for Klima- og miljødepartementet (KLD) har gjort sin egen «forenkling» og innført en støtteordning med et småbeløp til kommunene uten noen forutgående behandling i Stortinget.

I formålet for denne ordningen angis kun at den skal «bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir». Pengene brukes kreativt til dette og hint i kommunene, men svært få retter dem mot erstatning for tapte rettigheter. Allikevel klarte KLD det kunststykke å skrive inn to setninger i Revidert budsjett i 2017 som sa at dette innfridde både vedtak 770 og 771. Jeg trodde det var en grunnleggende oppgave å ta tak i byråkratiet når det så åpenbart ignorerer og unngår å oppfylle Stortingets vedtak. En bemerkelsesverdig slapp revisjon!

Riksrevisjonens rapport var en skuffelse. Den tar ikke rovviltkonflikten på alvor og den tar ikke opp kjernen i utfordringen; Arrogansen overfor Stortingets vedtak og merknader som sitter hardt i veggene i KLD.

Håpet må nå være at Stortinget tar sine egne vedtak på alvor gjennom en kritisk innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Forhåpentligvis kan ikke den politiske ledelsen i KLD ignorere det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mangelen på empati fra Bollestad