Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rett strategi ble valgt for jordbruksoppgjøret

Er det hensiktsmessig å gå knallhardt til verks i jordbruksoppgjøret i en situasjon der andre oppgjør er utsatt?

Neste års jordbruksoppgjør vil være rett tidspunkt for å utnytte jordbrukets stigende i kurs i samfunnet, mener Bjørn Iversen. Foto: Mariann Tvete
Neste års jordbruksoppgjør vil være rett tidspunkt for å utnytte jordbrukets stigende i kurs i samfunnet, mener Bjørn Iversen. Foto: Mariann Tvete

Kritikerne av årets forenklede jordbruksoppgjør har begynt å melde seg. Det som synes å være gjennomgangsmelodien er at jordbruksorganisasjonene har gitt fra seg en enestående mulighet til å gi næringen et løft nå som jordbruket framheves som en samfunnskritisk næring og opplever sterkt økende goodwill i resten av befolkningen. Noen kaller det defensivt, andre tyr til langt sterkere ord.

Jeg er enig i at resultatet av de forenklede forhandlingene neppe kan kalles noe stort løft, sjøl for de produksjonene som er prioritert. Jeg er også opptatt av at jordbruket nå stiger i kurs i samfunnet, med de muligheter det åpner. Og jeg er ikke minst enig i at det er behov for et inntektsløft for å synliggjøre dette.

Det jeg imidlertid ikke forstår, er at mange tydeligvis mener at dette skulle skjedd med full tyngde nå i vår. Da må man i alle fall kunne svare godt på en del sentrale spørsmål: Er det hensiktsmessig å gå knallhardt til verks i jordbruksoppgjøret i en situasjon der andre oppgjør er utsatt? Hvordan ville det bli oppfattet av andre grupper i en situasjon der 400.000 arbeidstakere ikke har noen jobb å gå til, all velvilje til tross?

Annonse

Hvor enkelt hadde det vært å få forhandlingsmotparten med på en slik operasjon i en presset situasjon for hele samfunnet? Tror man at slike gevinster kan høstes i en akuttsituasjon og uten en politisk modningsprosess over noe lengre tid? Og det tekniske spørsmålet til slutt: Vil et slikt inntektsoppgjør kunne gjennomføres uten at det tekniske beregningsgrunnlaget er på plass?

Jeg skal ikke kommentere detaljene i oppgjøret, og hvorvidt tilleggene kunne vært noe større. Men jeg mener at jordbruksorganisasjonene helt klart har valgt rett strategi. Alternativet til et slik forenklet oppgjør, kunne fort vært en prolongering av eksisterende avtale. Den nyss inngåtte avtalen gir for mange i det minste et visst pusterom.

Derimot vil jeg gi forhandlerne et tydelig råd fram mot neste korsveg. Jeg forutsetter da at den positive holdningen til norsk matproduksjon har befestet seg, og at hele samfunnet ser betydningen av en livskraftig jordbruksnæring. Da vil neste års jordbruksoppgjør være rett tidspunkt for å få testet ut dette hos motparten.

Da vil det være langt vanskeligere å avvise et ambisiøst krav om inntektsvekst og styrket matproduksjon over hele landet. Og desto enklere for bøndene å aksjonere hvis man ikke når fram. Skulle jordbruket prøvd på dette i år, hadde det neppe kommet noe godt ut av det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi trenger et norsk proteinskifte!