Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rekordoppgjør uten kursendring

I henhold til hovedavtalen for jordbruksnæringa av 1. september 1950 gjennomføres det jordbruksforhandlinger.

Avtaleinstituttet: Når noen sier at dersom Stortingets flertall endrer en inngått jordbruksavtale så er det i strid med avtaleinstituttet, så er det feil, skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. Foto: Tore Meek / NTB
Avtaleinstituttet: Når noen sier at dersom Stortingets flertall endrer en inngått jordbruksavtale så er det i strid med avtaleinstituttet, så er det feil, skriver Senterpartiets Per Olaf Lundteigen. Foto: Tore Meek / NTB

Dette er avtaleinstituttet hvor jordbrukets faglige organisasjoner Norsk Bonde- og småbrukerlag og Norges Bondelag gis forhandlingsrett med staten angående økonomiske forhold for å fremme Stortingets fastlagte mål for jordbruket.

Resultatet av jordbruksforhandlingene, enten det blir brudd eller avtale med en eller begge av jordbrukets faglag, legges så fram for Stortinget i form av en stortingsproposisjon hvor det blant annet i henhold til hovedavtalen for jordbruksnæringa av 1. september 1950 gjennomføres det jordbruksforhandlinger. øres budsjettvedtak.

Jordbruksforhandlingene er altså en forberedelse til Stortingets behandling. Når noen sier at dersom Stortingets flertall endrer en inngått jordbruksavtale så er det i strid med avtaleinstituttet, så er det feil. Bare Stortinget kan gjøre vedtak som forplikter staten økonomisk.

"Det er Stortingets flertall som til enhver tid definerer Stortingets målsetninger for norsk jordbrukspolitikk."

Det er Stortingets flertall som til enhver tid definerer Stortingets målsetninger for norsk jordbrukspolitikk og de økonomiske tiltak som er nødvendige for å realisere den. Uenighet i Stortinget gir sjølsagt uenighet i synet på de økonomiske tiltak for næringa.

Norsk jordbrukspolitisk historie er preget av uklare og motstridende målformuleringer fra stortingsflertallets side. Dette tilslører debatten og ødelegger muligheten for en felles virkelighetsforståelse av hva som er jordbrukets samfunnsoppdrag.

Konsekvensen av dette har vært at det er stor avstand mellom jordbrukets krav og statens tilbud ved forhandlingene. Dette sjøl om en har felles tallmateriale fra budsjettnemnda for jordbruket.

Jordbrukspolitiske uklare og motstridende målformuleringer fastlagt av Stortingets flertall gir ikke bare konflikter ved fastsetting av den økonomiske rammen og fordelingen av denne innad i næringa. Langt viktigere er det at resultatet av slike tilslørte forhold har gitt et jordbruk i Norge som få støtter.

Inntektsnivået for jordbruksarbeid er langt dårligere enn andre yrker – rekrutteringa svikter. Dagens matvareberedskap av jordbruksmat produsert på norske jordbruksarealer er på om lag 40 prosent – det dårligste i Europa.

Ingen parti på Stortinget har sagt at dette skal bli resultatet. Likevel er det slik. Vi fikk Bondeopprøret. Vi må nå få klare målformuleringer og klare prioriteringer.

Jordbrukets samfunnsoppdrag er matvareberedskap. Vi har ikke jordbrukspolitikk for gårdbrukerne, like lite som vi har helsepolitikk for sykepleierne. Men både gårdbrukere og sykepleiere er avgjørende viktige for å realisere jordbruks- og helsepolitikkens samfunnsoppdrag.

Regjeringa sin Hurdalsplattform sier at jordbruksmatvareproduksjonen på norske jordbruksarealer skal øke sjølforsyningsgraden fra 40 prosent til 50 prosent. Inntektsgapet mellom jordbruksarbeid og andre yrkesgrupper skal tettes.

Videre ble det vedtatt ved behandling av Statsbudsjettet for 2022 den 2. desember 2021 med stemmene fra Ap, Sp og SV at: Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende og tidfesta plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Årets jordbruksoppgjør er en nødvendig redningsaksjon for norsk jordbruk. All ære til regjeringen og statsråd Sandra Borch for at de stilte opp. Det ville ikke en høyre-ledet regjering gjort.

Avtalen innebærer imidlertid ingen kursendring i produksjonsmåten av jordbruksmat for å realisere jordbrukets samfunnsoppdrag, matvareberedskap. Den debatten må nå landbruksministeren inspirere.

Hun må gi en fortelling om økonomisk tilrettelegging for økt planteproduksjon på større jordbruksarealer – ikke minst i Nord-Norge. Tiltak for å unngå overproduksjon ved reduksjon av importert korn og soya til husdyrproduksjon blir en avgjørende viktig del av denne planen.

Neste artikkel

Norge må ut av luksusfellen for natur