Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regjeringen må bidra til spleiselaget

Grønn teknologi skal komme alle til gode. Fergeopprøret langs norskekysten er et uttrykk for manglende oppfølging av lovnader fra Solberg-regjeringen.

Batteriferge: Bilfergen MF "Giskøy" fra Fjord1, drives av batteri. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix
Batteriferge: Bilfergen MF "Giskøy" fra Fjord1, drives av batteri. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Fergen er selve livsnerven langs norskekysten. Den er bindeleddet mellom øy og fastland, by og griskgrent strøk.

Et robust fergetilbud gjør distriktene mer tilgjengelig for innbyggere og næringsliv, og bidrar til at det er mer attraktivt for unge å flytte tilbake til sin hjemkommune, samtidig som man tiltrekker seg nye mennesker.

Når 45 kystordførere nå gjør fergeopprør mot økte fergetakster, så er det fordi de vet at radikale billettpriser er et eksistensielt spørsmål for kystfolket. Omstilling til grønn teknologi begrunnes som årsaken bak prisstigningen, og fylkespolitikerne mener at de ikke får nok penger fra staten til å drifte fergetilbudet.

Prisene er nå så høye at folk må flytte, påpeker Hareid-ordfører Bernt Brandal, mens familien Gleinsvåg i Dønna vurderer nå å flytte fra distriktet som følge av enorme merutgifter til ferger.

Det grønne skiftet skal komme alle til gode, uavhengig av om du bor midt i den tykkeste Oslogryta, eller om du velger å overta familiehuset på en av landets mange øyperler langs norskekysten.

Annonse

Teknologiskiftet til utslippsfrie ferger er en av de største suksessene i norsk klimapolitikk. Klimagassutslippene fra ferger tilsvarer utslippene fra om lag 200.000 personbiler. Næringen har kuttet om lag en tredjedel av sine utslipp siden 2015, og viser en om omstillingskraft som gjør norsk fergetransport verdensledende utslippsfrie løsninger.

Samtidig foreligger det reelle kostnader når en hel sektor skal omstilles, blant annet ved investering og innfasing av ny teknologi. Det må investeres i utbygging av strøm til fergekai for lading, og batteriferger gir merkostnader i investeringer nå, men er på sikt løsninger som er billigere i drift og langt rimeligere enn dagens fossile løsninger som snart er utdatert.

Det er denne helhetstenkningen stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) fra Brønnøy virker å glemme, når hun på spørsmål fra NRK om fergefinansiering svarer at fylkene «uansett klager på at de får for lite».

Ebbesen følger opp med å si at «regjeringen skal se på om kompensasjonsordningen er god nok», og maner i likhet med sin statsråd Jon Georg Dale fylkene til å prioritere bedre.

Nå er det seks år siden Stortinget fattet det første av flere viktige vedtak om nettopp fergefinansiering, og regjeringen la i fjor fram handlingsplan for grønn skipsfart. Her fremgår det blant annet at regjeringen skal ta hensyn til kostnadsøkninger som følge av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i fergeanbud.

Altså følger fylkene opp påleggene som kommer fra statlige myndigheter, mens regjeringen har til gode å følge opp sine lovnader.

Regjeringens må nå sikre at distriktsfylkene har robuste rammevilkår til å gjennomføre omstillingen til grønn teknologi. Når regjeringen nå skal lage statsbudsjett for 2021 må disse lovnadene gjennomføres. På denne sikres finansieringen av morgendagens utslippsfrie løsninger. Skyver man derimot mesteparten av regningene over på fylkene, havner denne fort i fanget på passasjeren, som allerede er med og finansierer løsningene over skatteseddelen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Feil fra NMBU om Eat-Lancet og norsk landbruk