Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Regelverket bidrar til utnyttelse

I sommer har Caritas Norge blitt kontaktet av flere utenlandske arbeidstakere som får sine rettigheter tråkket på, og som har behov for hjelp. Med dagens regelverk er det dessverre lite man kan gjøre.

Nylig var vi kontakt med flere enn 20 sesongarbeidere som ble utnyttet på én og samme gård. De er alle fra land utenfor EØS, og er ekstra sårbare, skriver Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Nylig var vi kontakt med flere enn 20 sesongarbeidere som ble utnyttet på én og samme gård. De er alle fra land utenfor EØS, og er ekstra sårbare, skriver Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Nylig var vi kontakt med flere enn 20 sesongarbeidere som ble utnyttet på én og samme gård. De er alle fra land utenfor EØS, og er ekstra sårbare. Deres utfordring var ikke bare at de opplevde dårlig behandling, men også at kostnaden for å bytte bonde var for høy og tvang dem til å bli værende i utnyttelsesforholdet.

Dette fordi dagens system legger opp til det. Sesongarbeidere som kommer fra land utenfor EU og EØS må søke og få godkjent oppholdstillatelse før de kommer hit. For å søke må vedkommende ha et konkret tilbud om fulltidsjobb fra en arbeidsgiver, i tillegg til at de må betale et søknadsgebyr på 6300 kroner. Innvilget oppholdstillatelse knytter arbeidstakeren til arbeidsgiveren, og det spesifikke jobbtilbud som ble sendt inn med søknaden. Det er kun hos denne arbeidsgiver, og ingen andre, vedkommende har lov til å jobbe for.

I tillegg til søknadsgebyr, betales flyreise, eventuelt karantenehotell, samt andre obligatoriske kostnader oftest av arbeidstakeren selv. Sesongarbeidere har med andre ord lagt ut store summer for å komme til Norge, i tro om at de vil reise tilbake til familien i hjemlandet med et overskudd etter endt sesong.

De er i en sårbar økonomisk situasjon, i et fremmed land og avhengig av arbeidsgiver for bolig, transport og lønn. Selv om arbeidsgiver bryter arbeidsmiljø- og straffeloven, eller nekter å betale avtalt lønn, er det svært vanskelig å avslutte arbeidsforholdet. De har ikke råd. Samtidig vet vi at det finnes mange seriøse arbeidsgivere som trenger sesongarbeidere på gården sin, men som ikke kan benytte seg av dem, så lenge de er bundet til én bonde.

Annonse

For å kunne bytte må en ny søknad om oppholdstillatelse behandles av UDI, og gebyret må betales på nytt. Det koster dermed hver enkelt arbeidstaker 6300 kroner å komme seg ut av utnyttelsesforholdet. De pengene er det ingen som har. Slik er de fanget i situasjonen uten reell mulighet til å si nei eller stopp. Eller kreve sin lønn dersom arbeidsgiver nekter å betale denne.

Selv om lønnstyveri er kriminalisert, gir ikke lønnskravsaker deg rett til fri rettshjelp. For å kreve sin rettmessige lønn må de betale for juridisk hjelp av egen lommebok. Det er det svært få som har råd til.

Det er på tide at myndighetene tar grep for å bekjempe utnyttelse og menneskehandel av sesongarbeidere. To av dem kan være å fjerne søknadsgebyret i utnyttelsessaker og at lønnskrav blir en del av fri rettshjelpsordningen.

I fjor var det flere mediesaker om uverdige arbeidsvilkår for sårbare migranter i jordbrukssektoren. Særlig stor oppmerksomhet fikk en jordbærgård på Hadeland, der polske ungdommer ble utnyttet. Dette resulterte i at aktører på tvers av ulike sektorer har bidratt i et felles forsøk på å rydde opp i, og bedre forholdene for sesongarbeidere.

Forebyggende initiativer, som kurs for arbeidsgivere, er gjennomført. Og det er laget informasjonsfilmer som tar for seg rettighetene til sesongarbeidere i landbruket på ulike språk. Dette er positivt, men for å komme utnyttelse og moderne slaveri til livs må det langt kraftigere grep til. Vi har store forventninger til en Arbeiderpartiledet regjering.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uforutsigbare og høye priser på strøm og gass struper oss