Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Produksjonsdyrene lever ikke gode liv

Geir Pollestad i Senterpartiet skriver i artikkelen ”Dyra skal ha det bra”, at god dyrevelferd ikke kan måles ut fra hvordan vi som mennesker ville ønsket å ha det om vi var dyr. Jeg er uenig i det.

Hard liv: Kyllinger stues sammen i flokker på hele 15.000 til 17.000 stykker i en stor hall. Foto: Vidar Sandnes

Som levende vesener har vi noen grunnleggende behov, både mennesker og dyr. Det er å få leve i trygghet og slik vi fra naturens side er ment.

Debatten om dyrevelferd har ikke ”gått av skaftet” som Pollestad hevder. Derimot har vi som forbrukere begynt å få mer innsikt i hvordan produksjonsdyrene i Norge behandles. Det gjør blant annet, at mange ikke lenger tror på Tines idylliske reklame om melkekuenes liv.

Pollestad mener at de fleste husdyr i Norge lever gode liv, og at befolkningen vil være enig i det om bøndene forteller dem hvordan dyrene har det. Han synes det er ”gale” om folk blir vegetarianere på feil grunnlag.

Jeg vil som svar formidle litt om hvordan produksjonsdyrene i Norge har det:

De fleste kalver og geitekillinger tas fra moren kort tid etter fødselen, og melkeytelsen til kua øker år for år.

De fleste oksene får aldri komme ut i frisk luft, og går direkte fra bingen til slaktebilen. Det samme gjør edelgrisene til Gilde.

Annonse

Dagens sauerase er avlet til å få flere lam enn normalt. Den kan få både tre og fire lam, og sauen har bare to spener. Det gjør at nyfødte lam ofte tas fra moren og vokser opp som kopplam. Sauen er også avlet til å få mest mulig ”kjøttfylde”.

Mange geiter lever innestengt det meste av året på minimalt av areal. Det gjør, som i andre fjøs, at lavt rangerte dyr ikke har mulighet til å komme unna dominante, og blir stanget.

Høner er skapt til å leve i små flokker hvor de kan skape et naturlig hierarki. I dagens kommersielle produksjon stues verpehønene sammen i driftshaller i flokker på rundt 7.500 dyr. Alternativet er ”miljøbur” der hønene knapt har plass til å bevege seg.

Kyllingene er avlet til å vokse så fort at organene og skjelettet deres ikke klarer å følge med. De små gule kyllingene stues sammen i flokker på hele 15.000 til 17.000 stykker i en stor hall. Der skal de vokse seg slakteklare på kun én måned.

Summert kan dagens praksis formidles slik: I norsk husdyrproduksjon er det vanlig å gjøre dyrene drektige før de er fysiologisk utvokste, å skille dyreunger fra mødrene, og å avle for høyere tilvekst og større ungekull. De fleste av dyrene holdes innestengt i en bygning det meste av livet på minimalt av areal. I tillegg påføres mange smertefulle produksjonssykdommer, som følge av dagens driftsformer.

Det er en grunn til at mange av oss velger et plantebasert kosthold. Vi gjør det ikke ”på feil grunnlag”, enten årsaken er egen helse, miljøet eller dyrene. For min egen del er kostholdet mitt en følge av omtanke for dyrene.

Den ”gode dyrevelferden” som Bondelaget og Senterpartiet formidler, oppleves av mange forbrukere som ren dyreplageri.

Selv har jeg vært i nok fjøs. Det er ikke uvitenhet om hvordan produksjonsdyrene i Norge har det, som dette handler om, men evnen vår til innlevelse for dyrene.

Neste artikkel

Norsk landbruk som en klimaløsning