Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prispress og markedsuro

La oss ikke glemme at hovedgrunnene til de høye prisene i Norge er importvernet, Europas høyeste moms og fortsatt en rekke høye særavgifter.

Ikke flere: Mange politikere og andre som følger dagligvaremarkedet ønsker seg flere aktører. Det vil det ikke bli i 2021, skriver innsenderen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ikke flere: Mange politikere og andre som følger dagligvaremarkedet ønsker seg flere aktører. Det vil det ikke bli i 2021, skriver innsenderen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

De tre store kjedene, Norgesgruppen (NG), Coop og Rema 1000 går inn i det nye året med et varsel om et gebyr på til sammen 21 milliarder kroner hengende over seg.

Etter den 15. april, når kjeden som nekter å ha brutt konkurranseloven har svart skriftlig, da vil vi få vite om Konkurransetilsynet opprettholder, endrer eller frafaller varselet. Mange i bransjen håper på det siste. Det ville jo være «for galt» om størsteparten av bransjens egenkapital skulle bli borte over natten. Da ville prisene i butikkene måtte gå kraftig opp.

Allerede i januar vil Stortinget behandle den fremlagte meldingen om bransjen. Siden det allerede er vedtatt å opprette et eget tilsyn for bransjen, vil Stortinget ikke vedta særlig mye mer, men kanskje be regjeringen utrede enkelte saker videre, f.eks. spørsmålet om et eventuelt «forbud mot prisdiskriminering».

«Manglende konkurranse i bransjen» har både gammel og nye leder i Forbrukerrådet uttalt i mediene, nesten i det uendelige. Det skjer samtidig som alle aktørene i markedet bedyrer at de opplever «knallhard konkurranse». Slik jeg vurderer det vil konkurransen fortsette med stor styrke inn i det nye året. Den vil særlig gjelde pris, men også service og valg av beliggenheter.

Det vil bli betydelige forskyvninger av markedsandeler i et marked som ikke vokser like sterkt som i fjor. En klar vinner vil være Kiwi med lave priser og gode beliggenheter.

Mange politikere og andre som følger dagligvaremarkedet ønsker seg flere aktører. Det vil det ikke bli i 2021. Å starte en ny kjede i langstrakte Norge med 3800 butikker, det krever milliard-investeringer innen engros-distribusjon. Slike opplegg har NG, Coop og Rema. Store svenske ICA hadde det ikke, ei heller en gigant som tyske Lidl. Det var en av grunnen til at de trakk seg ut av Norge.

Annonse

Engelske Iceland og franske Picard er med noen få butikker her i landet og det er bra, men innflytelse får de ikke på kort sikt. Det får imidlertid Europris og Normal, to konsepter (med tilsammen 500 butikker) som stadig tar markedsandeler innen bransjen (riktignok bare med tørrvarer), uten at det registreres hos analyseselskapet Nielsen.

Grensehandelen mot Sverige vil langsomt ta seg opp, særlig i annet halvår. Det er fortsatt langt billigere å handel ost, kjøtt, tobakk, vin og sprit i nabolandet. Billigere å ta service på bilen er det også. Da hjelper det lite at snop og mineralvann blir billigere her hjemme.

Jeg har tidligere laget en prognose frem mot 2026 og antydet at det vil komme et nytt «hard-discount-konsept» i Norge, ala Aldi i Tyskland. Det kommer ikke i 2021, men jeg ser fortsatt ikke bort fra at et slikt konsept kan komme. Dagens norske lavprisbutikker og supermarkeder for like når det gjelder priser og utvalg.

Det er lett å forstå at temaer som «bærekraft», kortreist mat og naturlige produkter vil stå sentralt i debatten i bransjen i den nærmeste tiden. Men et annet tema som er kommet opp er kjedens satsting på egne merkevarer (EMV).

Den satsingen vil fortsette i 2021 og fremover. Det er interessant å merke seg at Konkurransetilsynet støtter slik virksomhet, jeg også. Å forby EMV ville være uklokt og i vår frie markedsøkonomi sågar umulig. EU/EØS ville ikke godta noe slikt.

Alt i alt vil forbrukerne kunne glede seg til 2021. Hyllen i butikkene vi være fulle av varer. Tilbudene vil være mange. Prisene vil ikke gå opp. De som handler i fysiske butikker, vil få bedre service og de som handler på nett vil fortsatt få vare hjem til seg gratis. Det er en ren gavepakke.

Handelen selv vil slite med å holde driftsmarginen på samme nivå som i «korona-året» 2020. Blant de over 1000 leverandørene vil det være vinner og tapere. De store som Orkla og Tine vil gjøre det bra, mens enkelte små vil slite med å få sine produkter listeført hos kjedene.

Legg merke til hvor «stille» norske bønder sitter for øyeblikket. De er fornøyde med «importvernet» og retten til å forhandle om jordbruksoppgjøret med staten. Slik vil det også være i 2021. Det er som Erna Solberg sier, å diskutere importvernet er en «tapt sak».

Men la oss ikke glemme at hovedgrunnene til de høye prisene i Norge er importvernet, Europas høyeste moms og fortsatt en rekke høye særavgifter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil regjeringa ha kjøtfritt jordbruk?