Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pris er nøkkelen

Skal flere nordmenn jobbe i grøntnæringen, må butikkprisen opp.

Gode - og manuelle: Det blir ikke nordmenn i åkeren før prisen på bæra går opp, skriver innsenderen. Foto: Jan Davik
Gode - og manuelle: Det blir ikke nordmenn i åkeren før prisen på bæra går opp, skriver innsenderen. Foto: Jan Davik

Arbeiderpartiets Nils Kristian Sandtrøen mener frukt- og grøntnæringen i år må satse på norske sesongarbeidere, og at myndighetene må bidra til det gjennom støtte til opplæring. Det er vel og bra.

Men Sandtrøen lukker øynene for det som er problemet for grøntnæringa og hva som må til for å få norsk ungdom tilbake i jordbæråkeren.

Coraona-situasjonen skaper stor usikkerhet blant landets frukt- og grøntprodsenter foran årets sesong. Faren for importsmitte og strenge smittevernregler gjør det svært usikkert om vi kan få de sesongarbeiderne som tidligere har kommet fra Litauen og Vietnam.

Alternativet er å ansette norske sesongarbeidere. Men mange bønder kvier seg for det. Det har vært flere medieoppslag i det siste med bønder som hadde dårlig erfaring med det i fjor. «De orket ikke mer enn et par dager, «De jobbet for sakte», osv. Mange vurderer heller å redusere arealet eller kutte ut bærproduksjonen helt. Det vil være trist.

Annonse

Ifølge de siste tallene fra NAV er det nå registrert litt over 200.000 arbeidsledige her i landet. Myndighetene ønsker at landbruket skal rekruttere blant disse til årets sesong. De har bl.a. gjort lempinger på dagpengeordningen så permitterte ikke skal tape penger på å jobbe. Stortinget har i tillegg bevilget 1 milliard kroner til opplæring av permitterte og arbeidsledige, og Sandtrøen oppfordrer bøndene til å benytte seg av dette.

Men det løser ikke det grunnleggende problemet for frukt- og grøntnæringen. Og det er den lave prisen.

Prisene på frukt, bær og grønnsaker er basert på bruk av billig sesongarbeidskraft fra utlandet. Murens fall og utvidelsen av EØS-området gjorde det mulig å erstatte norsk skoleungdom med østeuropeere som kunne jobbe for en langt lavere lønn. I og med nordmenn forsvant fra åkrene brydde heller ikke Fellesforbundet seg for å kjempe for å heve minstelønna. Den ble stående på stedet hvil og sakket akterut år for år. Alle parter så seg tjent med det.

I fjor ble den jekket opp 3 kroner, fra 100,15 til 103,15 kr for ansatte under 18 år, og fra 123,15 kr til 126,15 kr for de over 18. Det ble sett som et stort løft, men like fullt er det et lønnsnivå som hører hjemme i en helt annen tid og som ingen nordmenn vil jobbe for, heller ikke skoleungdom.

Lønn er en avgjørende trivselsfaktor, den uttrykker hvor mye arbeidet du utøver er verdt. Er du fornøyd med lønna inspirerer det til å gjøre en god jobb. Er lønna dårlig er det demotiverende. Selvsagt er det andre forhold som også spiller inn, og som arbeidsgiver har du ansvar for å tilrettelegge for et trygt og trivelig arbeidsmiljø.

Men det er ingen grunn til at en sommerjobb i jordbæråkeren skal betales mindre enn en jobb i en fornøyelsespark, i butikk eller på lager. Snarere tvert om, å plukke bær eller høste grønnsaker er hardt arbeid, utendørs i all slags vær.

Så skal vi bruke norske sesongarbeidere til å høste inn det vi dyrker her i landet av frukt og grønt, må vi først og fremst kunne tilby konkurransedyktige lønninger. Da holder det ikke med ulike ad hoc-tiltak fra staten, selv om de selvsagt er til god hjelp i en nødsituasjon. Bøndene trenger forutsigbarhet, og den beste måten å sikre det på er priser som står i forhold til lønnskostnadene.

Det er selvsagt en utfordring å få dagligvarekjeder, grossister og forbrukerne med på det. Men vil Sandtrøen ha en annen sysselsettings- og landbrukspolitikk enn det dagens regjering fører, er det veien å gå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utbygging på Overvik og moral