Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prioriter norsk frukt og grønt

De tre store dagligvarekjedene vil prioritere å ta inn norske råvarer i butikkene sine nå i krisetider – spesielt norsk frukt og grønt. Men hvorfor er dette bare krisepolitikk?

Norsk: Dagligvarekjedene oppfordrer folk til å kjøpte norske varer. Foto: Siri Juell Rasmussen
Norsk: Dagligvarekjedene oppfordrer folk til å kjøpte norske varer. Foto: Siri Juell Rasmussen

Hvis dette ble normen, ville det gitt oss et mer bærekraftig jordbruk.

Norske grøntprodusenter går en usikker vår i møte. Mangel på sesongarbeidere gjør at mange vegrer seg for å sette i jorda noe de ikke vet om de får høstet. I motsetning til kjøtt-, melk- og kornbøndene, har ikke grøntsektoren en markedsregulator som sikrer at bøndene får avsetning for varene sine. I stedet møter grøntprodusentene et marked sterkt preget av vertikal integrasjon og få, mektige aktører.

De tre kjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 kontrollerer til sammen 98,4 prosent av markedet. De eier også de to grossistene som distribuerer majoriteten av norsk frukt og grønt, nemlig Asko og Bama. I noen tilfeller har dagligvarekjedene kjøpt opp hele verdikjeden fra jord til bord.

Grøntprodusentene er prisgitt betingelsene til de mektige dagligvarekjedene. Satt opp mot importert frukt og grønt, er det bare de aller største produsentene som kan konkurrere på pris. Det er en kamp man ikke vinner på sikt: Norske råvarer vil sannsynligvis alltid være dyrere enn importerte.

Priskrigen gjør at det er svært vanskelig å overleve som liten grøntprodusent – og ikke minst gir det oss en jordbruksnæring preget av sosial dumping. Sesongarbeid i jordbruket er blant de dårligst betalte jobbene i Norge.

Annonse

Jordbruksoppgjøret 2020 skulle bli oppgjøret hvor grønnsakene fikk spille hovedrollen. Fjorårets klimaavtale med jordbruket og utredningen Klimakur, som viser hvordan klimamålene kan nås har gjort det stadig tydeligere at vi må redusere både forbruket og produksjonen av kjøtt i Norge.

Skal jordbruket nå klimamålene sine, må produksjonen bli mer plantebasert. Et utvalg nedsatt på fjorårets oppgjør, har levert sine anbefalinger for å styrke grøntsektoren. Alt lå til rette for forhandlinger som skulle styrke grøntsektoren.

Slik ble det ikke. På grunn av koronakrisen, vil årets oppgjør antageligvis bli redusert til en forhandling om målprisene. Derfor er det så viktig at Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 nå signaliserer at de vil ta imot det norske bønder produserer. Samtidig er det forstemmende, fordi det synliggjør hvor avmektig jordbrukspolitikken er overfor tre bedriftseiere som i stadig større grad kontrollerer norsk matproduksjon.

Norske råvarer – spesielt frukt og grønt – har kun ett marked: Norge. Vi får derfor ikke flere grønnsaksbønder med mindre dagligvarekjedene bestemmer seg for å prioritere norske grønnsaker i butikken.

Det tilsynelatende beskjedne initiativet fra dagligvarekjedene kan endre norsk jordbruk. Det kan gi oss en større grøntsektor, bedre selvforsyning, lavere klimautslipp fra jordbruket – og flere hender i sving.

Vi ber derfor dagligvarekjedene vurdere sitt samfunnsansvar: Ved å la dette kriseinitiativet bli normalen og prioritere norsk frukt og grønt over de importerte, kan dere endre jordbruket raskere enn ti jordbruksoppgjør.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

14 prosents vekst i dagligvarehandelen i første halvår