Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Portforbudet beskytter fjørfe

Det er bekymringsfullt når noen bevisst nekter å etterkomme portforbudet.

Tak over fjøra: Alt fjærkre må holdes inne for å unngå spredning av fugleinfluensa. Foto: Mariann Tvete
Tak over fjøra: Alt fjærkre må holdes inne for å unngå spredning av fugleinfluensa. Foto: Mariann Tvete

Den siste tiden har det vært flere innlegg i Nationen om portforbudet for fjørfe, som ble gjeninført i enkelte østlandskommuner denne sommeren. Portforbudet er en viktig brikke i arbeidet med å hindre spredning av fugleinfluensa fra ville fugler til dyrehold med fugler.

Derfor er det bekymringsfullt når noen bevisst nekter å etterkomme portforbudet.

Årets utbrudd av fugleinfluensa ser ut til å være en av de største og mest ødeleggende fugleinfluensaepidemiene som noensinne har vært i Europa. Våre naboland har hatt flere utbrudd av fugleinfluensa hos tamme fugler, både hos hobbyfjørfe og i kommersielt fjørfehold, og kilden til flere av disse er oppgitt å være kontakt med ville fugler. I Europa har over 2 millioner fugler dødd eller blitt avlivet det siste året.

Vi mener det er i alle fuglenes interesse å bli beskyttet mot slik smitte, i tråd med dyrevelferdslovens § 3 om behandling av dyr: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Sykdomsforløpet med fugleinfluensa må ansees som en unødig påkjenning når både vi som tilsyn og dyreeiere har mulighet for å forebygge og hindre slik smitte fra villfugl til tamme fugler.

Annonse

Vi mener at portforbudet og økt bevissthet rundt smittebeskyttelse i fjørfehold har hatt en god effekt for dyrevelferden til fjørfe i Norge. Fravær av sykdom er en viktig faktor for å sikre god dyrevelferd, men vi er klar over at portforbudet kan gi dyrevelferdsmessige utfordringer for dem som har utegående fugler.

Portforbudet gir ikke et påbud om å holde dyrene inne, men under “tett tak” og med netting som hindrer tilgang for ville fugler. Mobile bur eller innhegninger som kan flyttes rundt på eiendommen ved behov, kan være en god løsning for å ivareta dyrevelferden for fuglene mens portforbudet er gjeldende.

Bruk av portforbud har vært en del av regelverket i Norge siden 2005. Det er viktig at næringen tar høyde for slike situasjoner i forbindelse med planleggingen av driften sin. Endringer i miljøet til dyrene kan også endre atferden deres. Det er derfor spesielt viktig at man har fokus på tiltak for å forebygge dette når et portforbud trer i kraft.

Hvis det påvises høypatogen fugleinfluensa i en fjørfebesetning, så vil det ikke bare ha dramatiske konsekvenser for besetningen det gjelder, men også for omkringliggende besetninger. I en sone rundt smitteutbruddet kan det for eksempel bli forbudt å transportere fjørfe og egg.

Fugleinfluensa smitter svært lett mellom fugler, blant annet via avføring og dråpesmitte. Fjørfe som går ute, er mest utsatt for smitte fra villfugl.

Fjørfe som går ute og blir smittet, kan både smitte villfugler som drar med smitte videre til nye områder, men også bidra til at smitte spres via mennesker, fôr eller utstyr, til fjørfe som holdes inne.

Derfor mener vi at portforbudet, i perioder, er et av de viktigste tiltakene for å hindre smitte til dyrene fra ville fugler.

Sammen med Veterinærinstituttet gjør Mattilsynet fortløpende vurderinger av smittesituasjonen. Dersom smittefaren minker, vil portforbudet oppheves eller reduseres så raskt som mulig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Til de rødgrønne: Dette er det enkelt å bli enige om