Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Plastfrie klær i friluftsliv?

Skinn, dyrefett og bark kan erstatte forurensende oljeprodukter i terrenget.

Fisking i Valdres: Plastprodukter dominerer friluftsbekledningen til Ola og Kari Nordmann. Foto: Geir Norling
Fisking i Valdres: Plastprodukter dominerer friluftsbekledningen til Ola og Kari Nordmann. Foto: Geir Norling

Det enkle liv i fri luft er grunntanken i friluftsliv, men hvor «enkle» er klær og utstyr for friluftslivet?

Dagens utstyr for å oppleve naturen har blitt svært avansert. Allværsjakker, fleece og superundertøy er laget av syntetiske fibre som polyester, er verken fornybare eller nedbrytbare, og bidrar til spredning av mikroplast. Hva gjør det med naturopplevelsen at vi kler oss i lag på lag med plast?

Klesforbruket og systemene for produksjon av klær må endres. Forbruket av ressurser som vann og energi og utslipp av klimagasser, farlige kjemikaler og mikroplast må ned. Dette er det liten uenighet om. Det som derimot må diskuteres er hvordan fremtidens klær skal se ut, hva de skal lages av, og hvor mange som skal produseres.

Overproduksjon av syntetiske fibre er den viktigste grunnen til at klesforbruket er mer enn doblet siden 1980-tallet. Et viktig steg mot endring er å redusere både produksjonen og bruken av denne formen for plast.

De syntetiske friluftslivsklærne er svært miljøbelastende på grunn av etterbehandlingene som gjør dem vanntette og pustende. Det er noe åpenbart paradoksalt i at vi kler oss i plast og miljøskadelige kjemikalier for å nyte nettopp natur.

Annonse

Den engelske professoren i Sustainable Fashion Kate Fletcher har utfordret dette i boken Wild Dress, hvor hun diskuterer hva det gjør med naturopplevelsen når vi stenger været ute og oss selv inne bak et trygt skall av syntetiske tekstiler. Det sies ofte at vi kler oss for å bli sett, men klærne påvirker også hvordan vi opplever oss selv og dermed våre omgivelser.

En endring mot mindre bruk av plastbaserte friluftlivsklær kan også begrunnes i at naturen er mye mer enn et middel for menneskelig formål. Friluftsliv som ord og ideologi går tilbake til midten av 1800-tallet. Men ferdsel i fjellet er mye eldre, det siste får vi stadige påminnelser om ettersom nye funn smelter frem av isen med funna av skinn og ullklær fra jern og bronsealder i Jotunheimen. Det er med andre ord tusenvis av år å høste erfaringer fra.

Debatten om miljø preges av en stor tiltro til «ny teknologi», samtidig vet vi at ny teknologi også fører med seg nye problemer. Vi trenger alternativer for å få i gang en diskusjon om når og til hva vi ønsker å bruke plast, og hvilke andre muligheter som finnes for gode klær for friluftsliv.

Akkurat dette gjør Norsk fjellsenter med utstillingen KLEDD I NATUR og vi i SIFO-rapporten Naturgarvet skinn i et miljøperspektiv. Begge viser og diskuterer en ny kolleksjon av friluftslivsklær som er designet, garvet og sydd av naturgarveriet ULU.

Materialene består av skinn og pels fra jakt, hovedsakelig fra tamrein i området, supplert med rev.

Er det på tide at debatten om miljø snur, og vi får øynene opp for de mulighetene som ligger snublende nære, som det å lære av historien og lage klær av lokalt skinn garvet med dyrenes egne fettkilder og bark fra lokale sagbruk? Ressurser som i dag for det aller meste kastes. Vi trenger varige og vakre, varme og trygge klær, akkurat som folk før oss.

Det er på tide å stoppe opp og ta i bruk både den kunnskap og de materialer vi er så heldige å ha tilgang til.

Neste artikkel

Skognæringen er ikke på artsjakt. De jakter biologer