Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pelsdyroppdretterne er heldige

Pelsdyroppdretterne er lovet 505 millioner kroner i kompensasjon og omstillingsstøtte, i tillegg til seks års avviklingsperiode. De krever likevel mer penger fra fellesskapet.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder (jurist) i Dyrevernalliansen. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Live Kleveland, kommunikasjonsleder (jurist) i Dyrevernalliansen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

På vegne av dyrene vil vi derfor nyansere med noen faktaopplysninger.

I løpet av det siste tiåret har drøye sytti prosent av pelsdyroppdretterne avviklet. Hvor mange pelsfarmer ville vi hatt i Norge i 2025 hvis næringen ikke ble forbudt? Fremskriver man tallene fra siste tiår, er svaret at omtrent halvparten av eksisterende pelsfarmer ville avviklet. Avvikling på grunn av dårlig marked ville ikke gitt hverken kompensasjon eller omstillingsstøtte. For halvparten av pelsdyroppdretterne, altså rundt 84 stykker, er statens kompensasjon altså en ren gavepakke.

Stortinget valgte å avvikle pelsdyroppdrettet ved å innføre forbud, ærlig og tydelig.

I stedet kunne de gjort som Sverige, og stilt så strenge krav til dyrevelferden at det ble umulig å drive. Dersom Stortinget hadde valgt å innføre strengere krav gradvis, kunne de latt pelsdyroppdretterne tilpasse seg uten kompensasjon eller økonomisk støtte.

En slik avvikling kunne også skjedd som følge av strengere miljøkrav. Utkast til ny gjødselforskrift foreslo nettopp dette. Mattilsynet, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har sammen fremlagt forslag om å kreve tett oppsamlingsplass for avføring fra pelsdyra. Gjennomføringen av et slikt krav ville ført til at alle revefarmene måtte rives og bygges opp på nytt. Halvparten av alle minkfarmene ville fått store investeringer. Noen ville sikkert klart å drive videre, men med de lave skinnprisene som er nå ville mange måttet avvikle. Heller ikke skjerpede miljøkrav ville utløst noen kompensasjon.

Annonse

Justisdepartementet har vurdert om Stortinget lovlig kan avvikle pelsdyroppdrettet. Svaret ble et klart ja. Pelsdyroppdretterne har heller ikke juridisk krav på kompensasjon for avviklingen. For å være på den sikre siden anbefaler Justisdepartementet likevel å gi pelsdyroppdretterne enten overgangstid eller en økonomisk kompensasjon. Stortinget har valgt å gjøre begge deler.

I løpet av det siste tiåret har kritikken mot pelsdyroppdrett økt i styrke: Avsløringer av grove lovbrudd og rutineproblemer som "kannibalisme-tid" blant dyrene har blitt vist på tv så alle kan se. Veterinærinstituttet har tatt til orde for avvikling av næringen, og flere politiske partier har vedtatt at de ønsker forbud.

Som Justisdepartementet skriver; "Hele situasjonen har gitt de som driver pelsdyroppdrett, oppfordring over tid til å vurdere fortsatt drift eller andre former for virksomhet, eventuelt spredning av risikoen."

I denne tiden har likevel noen få pelsdyroppdrettere, mot all fornuft, valgt å investere millioner av kroner i nye bur. Som selvstendig næringsdrivende hadde de all rett til dette. Spørsmålet er hvor mye fellesskapet skal betale for å hjelpe dem nå.

Det er stor variasjon i hvor mye gjeld de ulike pelsdyroppdretterne har. Noen har svært stor gjeld. Andre har derimot minimalt å tape, fordi de allerede har tjent inn investeringskostnadene og oppnår så lave inntekter fra pelsfarmen at det lønner seg for dem å gå over i annen jobb.

Dyrevernalliansen mener at seks år til å tjene inn investeringer og gjennomsnittlig tre millioner kroner i kompensasjon og omstillingsstøtte er raust. Vi anbefaler nå myndighetene å vente og se hvordan ordningen slår ut. Det viktigste er at avviklingen kommer raskt i gang for de som ønsker det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eg skal flagga på halv stang