Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pelsdyrnæring på overtid

Guri Wormdahl må holde seg til å kritisere det vi faktisk sier.

Live Kleveland, Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen. Foto: Iselin Linstad Hauge
Live Kleveland, Jurist og informasjonsleder i Dyrevernalliansen. Foto: Iselin Linstad Hauge

Kommunikasjonssjef Guri Wormdahl i Norges Pelsdyralslag kommer med en rekke beskyldninger og karakteristikker av Dyrevernalliansen. Vi forstår at næringen føler på bitterhet, og kan ta rollen som hoggestabbe for dette hvis det føles som noen hjelp. Hva angår fremstillingen av fakta må vi imidlertid be om å bli gjengitt korrekt.

Les innlegget fra Guri Wormdahl her:

I motsetning til annet husdyrhold, lar ikke dyrevelferdsproblemene i pelsdyroppdrett seg løse. Dyrevernalliansen har derfor hele tiden arbeidet for en ansvarlig avvikling som tar hensyn til både dyr og oppdrettere. Myndighetene bidro i mange år til oppbygging av pelsdyroppdrett, og vi mener derfor det er rett og rimelig at fellesskapet også bidrar til omstilling når dette dyreplageriet nå forbys.

Å kompensere tap er her ett av flere tiltak. Andre tiltak er økonomisk støtte til omstilling. En pelsdyroppdretter har for eksempel gått ut i media og bedt om støtte til innkjøp av epletrær, slik at han kan starte fruktproduksjon. En minkoppdretter vi har vært i kontakt med, fortalte at han ville bruke minkhallen til vinterlager for fritidsbåter.

Etter en omfattende prosess har nå Stortinget satt av minimum en halv milliard kroner, i tillegg til å fastslå at dette er et overslag. Det er altså allerede åpnet for å bruke enda større beløp uten noen øvre beløpsgrense.

Stortingsflertallet har også presisert at utmålingen skal være individuell, og det er satt av midler til utjevning for de pelsdyroppdretterne som kommer uheldig ut med den beregningsmåten som er valgt. Det er vanskelig å se for seg at oppgjøret kan bli rausere eller bedre individuelt tilpasset enn dette, spesielt i en tid da markedet for pels er så dårlig som nå.

Annonse

Allerede før den siste prisnedgangen fastslo Menon Economics at reveoppdretterne ville tjene bedre i annen jobb. Vurdert økonomisk er det altså en fordel for dem å slutte med reveoppdrett. Nå får de i tillegg omstillingsmidler og kompensasjon. Det er en gavepakke.

Vi har forståelse for at næringen selv arbeider for å få mest mulig penger fra det offentlige. Men hva er nok? Hvilke andre arbeidstagere får gjennomsnittlig over tre millioner kroner i støtte når arbeidsplassen går konkurs, flagges ut, eller flyttes til en annen del av landet på grunn av vedtak eller lovverk fra myndighetene?

Vi har også pekt på de betydelige midlene næringens interesseorganisasjoner selv sitter på. Tall fra regnskapsåret 2017 viser at Norges Pelsdyralslag og Gjensidige Pelsdyrtrygd mellom seg har en egenkapital på 155,8 millioner og omløpsmidler på 280 millioner kroner (hvorav 268,8 millioner er verdipapirer).

I forbindelse med Stortingets gjennomgang av pelsdyroppdrett i 2017 foreslo regjeringen forbud mot gruppebur for mink, noe som ville ført til vesentlige utgifter. Gruppeburene er ekstremt stressende for mink, og er en årsak til den såkalte "kannibalisme-tiden" på høsten.

Pelsnæringen lobbyerte mot forslaget, og lyktes med å stanse det. På tross av denne midlertidige seieren er det ikke sannsynlig at pelsdyroppdretterne ville klart å skjerme seg mot stadig nye krav til miljø og dyrevelferd. Slike krav kommer for resten av samfunnet, og de ville etter all sannsynlighet etter hvert omfattet pelsdyrnæringen også.

For eksempel er det planlagt innskjerping av kravene til gjødselhåndtering, og de foreslåtte reglene vil føre til behov for rivning av store deler av eksisterende bursystemer for pelsdyr. Flere andre land har innført så strenge krav til dyrevelferden for pelsdyr at det har vært økonomisk umulig å drive videre. Et eksempel er Sverige, der reveoppdrettet ble avviklet på grunn av dyrevelferdskrav for flere år siden.

Vi respekterer uenighet, men ber Wormdahl om å holde seg til å kritisere det vi faktisk sier, ikke sine egne fantasifulle fortolkninger.

Nye runder med vurderinger av metoden for beregning av kompensasjon vil gjøre at avviklingen trekker ut i tid. Hver ekstra dag innesperret i bur er en ulykke for de stakkars dyrene det gjelder. For oppdrettere som ønsker å omstille seg, enten det er ved å starte eplegård eller lagre fritidsbåter, er det også en ulempe.

Pelsdyroppdrett er gått ut på dato, fordi driftsformen er uforenlig med oppdatert kunnskap om dyrenes adferdsbehov. De som investerte i dyremishandlingen, skal få hjelp og støtte til å gå videre med livet. Vær takknemlige for det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Eg skal flagga på halv stang