Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pelsdyrforbud, rettsvern og regjeringen Solberg

Aldri er jeg blitt mer skuffet i mine 33 år som advokat i Bondelaget enn da regjeringspartiene i forrige uke beseglet pelsdyrbøndenes økonomiske skjebne.

Advarer: Bondelagets advokat Ole Jacob Helmen. Foto: Ådne Aadnesen

Stortinget unnlater å gi dem et lovhjemlet rettsvern når lovforbud mot videre drift av næringen vedtas av Stortinget på torsdag.

Kjernen i saken er om pelsdyroppdretterne skal ha et rettsvern for sitt fulle økonomiske tap som følge av lovforbud mot fortsatt drift. Utvalget som vurderte pelsdyrnæringens framtid forutsatte at full erstatning må innebære at det gis erstatning for bortfall av retten til fortsatt drift.

Jeg har heller aldri sett et lovforslag fra noen regjering, hvor næringsdrivende risikerer å gå konkurs som følge av manglende rettsvern i lovforslaget.

Det kan ikke være slik at Stortinget aksepterer et lovforslag fra Regjeringen hvor rettsvernet for pelsdyrbøndene blir omvendt proporsjonalt med statens kostnader ved gjennomføring av forbudet. Prinsippet må være at rettsvernet blir sterkere ved statens inngrep når de økonomiske konsekvensene for borgerne øker.

Regjeringens forslag til forskriftshjemmel er å sikre staten mot at de som rammes av forbudet får rettsvern for full erstatning! En forskrift kan skaltes og valtes med av enhver regjering, uansett hva Stortinget måtte mene. Derfor har Bondelaget krevd at staten påtar seg erstatningsansvaret nedfelt i loven, og ikke som en fullmaktsbestemmelse som Regjeringen kan skalte og valte med. Den forslåtte løsningen gir intet rettsvern for den enkelte borger.

Dette kom tydelig frem i en sak i Dagens Næringsliv 8. mai der pelsdyroppdretter Per Arild Vådeland på Klepp i Hordaland sitter igjen med et tap på kr. 26,4 millioner kroner etter at Regjeringens forslag til kompensasjon er trukket fra.

Regjeringens forslag er et angrep på rettssikkerhet, eiendomsrett og vern av enkeltindividet.

Det er uomtvistet at pelsdyroppdrettere oppfatter lovforbudet som et faktisk ekspropriasjonsinngrep, selv om det formelt ansees som en rådighetsinnskrenkning. Virkningen for den enkelte oppdretter er den samme uansett den formelle betraktningen av inngrepet.

Lovforslaget redegjør heller ikke for i hvilke andre tilfeller Stortinget har vedtatt lovhjemmel for erstatningsrettslig vern for rådighetsinnskrenkninger. Her hadde det vært svært nærliggende å henvise til Naturmangfoldloven fra 2009. Ifølge den er ulike rådighetsinnskrenkninger i alle typer verneområder gitt erstatningsrettslig vern i loven. Det er uavhengig av om inngrepet i eiendomsretten ansees som et ekspropriasjonsinngrep eller som rådighetsinnskrenkning.

Annonse

Inntil Naturmangfoldloven kom hadde domstolene, med Høyesterett i spissen, behandlet en mengde fredningssaker i flere tiår, og med store prosessomkostninger, om hvor omfattende rådighetsinnskrenkningen måtte være for at staten kom i erstatningsansvar lik Grl. § 105.

Med vårt forslag unngår en problemet med prosessrisikoen for pelsdyroppdretterne og staten, med mange rettsaker om hvorvidt erstatningsansvar foreligger for staten i de konkrete tilfellene. Det er tunge og meget kostbare saker for de berørte parter og rettsapparatet både her i landet og for den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Staten vil med vårt forslag bli pålagt erstatningsansvaret, bestemt i loven.

Ved å lovfeste erstatningsgrunnlaget som statens ansvar, innebærer det en vesentlig forenkling for løsning av tvister for domstolene, som etter Naturmangfoldloven.

Slik skjærer vi vekk et stort tvistetema mellom partene og overfor domstolene. Det som blir igjen som mulig tvistetema ved uenighet mellom partene, er kun utmålingen av erstatningen i hvert enkelt tilfelle, som vil måtte behandles for skjønnsretten.

Det er en alvorlig mangel at det ikke er redegjort for eller vurdert hvorfor en ikke legger disse prinsipper til grunn for lovforbudet. Prinsippene er velkjente for staten, domstoler, regjeringsadvokat, ekspropriasjonsadvokater og takst-menn/kvinner.

Justisdepartementets lovavdeling vurderer at pelsdyrbøndene ikke har krav på full erstatning fordi dette er en næring som det i lang tid har heftet usikkerhet ved. Imidlertid innebar Stortingsvedtaket i 2017 - ett år før man gjorde kuvending ved regjeringsforhandlingene - jo nettopp forutsigbarhet for fortsatt drift!

Lovavdelingens resonnement kan sette all annen næringsaktivitet i fare. For eksempel kan dyre- og miljøvernorganisasjoner ved bruk av utstrakte aksjoner kunne skape tvil og usikkerhet omkring alt husdyrhold og annen næringsaktivitet, inkludert ulike typer industri - med den konsekvens at erstatningsvernet etter Grl. §105 forsvinner dersom en nærings avvikles ved lov. Det er altså grunn til å rope varsko til alle næringsdrivende her i landet.

Lovavdelingens resonnement kan sette all annen næringsaktivitet i fare.

Stortingets primære oppgave er å vedta regler og prosessordninger som er en rettsstat verdig. Det motsatte er i ferd med å skje nå. Det er ingen sammenlignbare tilfeller hvor en hel næring pga. av et lovforbud må legge ned sin virksomhet uten et rettsvern til å få prøvd saken for domstolene.

Det eneste rette og rimelige fra Stortingets side nå, for å ivareta pelsdyrbøndenes på en forutsigbar og forsvarlig måte, er å etablere et lovhjemlet rettsvern slik at hver enkelt pelsdyroppdretter blir ivaretatt på en måte som sikrer mot økonomisk ruin. Det etableres kun ved å anvende verdsettingsprinsippene for ekspropriasjon.

Grunnlovsvernet er til for å beskytte borgerne mot statens lovgivning, og ikke omvendt. Dette forsøker Landbruks – og matdepartementet i pelsdyrsaken å komme rundt via fullmaktsbestemmelser i loven. Når borgernes rettsvern blir en salderingspost for regjeringen, er vi på farlige veier!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Slik vil Nortura bli kvitt overskotet av sauekjøtt