Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På tide å sette pris på naturen

Forskningen er overtydelig: Vi forbruker natur i et omfang som gjør at den forsvinner for alltid. Dette skjer over hele verden, og i et forrykende tempo.

Naturregnskap: Vi ser frem til å spille på lag med lokalsamfunn og kunnskapsmiljøer for å lage et best mulig naturregnskap for Norge, skriver klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide. Foto: Terje Pedersen / NTB
Naturregnskap: Vi ser frem til å spille på lag med lokalsamfunn og kunnskapsmiljøer for å lage et best mulig naturregnskap for Norge, skriver klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide. Foto: Terje Pedersen / NTB

Vi må rett og slett slutte å bruke naturen som et kreditkort uten grense. Nå vil regjeringen ta grep. Første skritt er at vi får på plass et naturregnskap.

Nordmenn flest vet å sette pris på naturen. Naturen gir oss vakre landskap og mulighet for friluftsliv, men også ren luft, rent vann, energi, mat på bordet og mange arbeidsplasser. Den er selve livsgrunnlaget vårt.

Likevel kommer naturen ofte til kort i møte med andre hensyn og nedprioriteres når beslutninger tas. Ikke fordi vi ikke er glad i naturen, men fordi vi ikke har noen regnestykker for de enorme verdiene naturen faktisk står for i økonomien vår. Da ser vi heller ikke hva vi taper når vi forbruker natur. Derfor vil regjeringen få på plass et naturregnskap.

Klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Internasjonal forskning varsler om kode rød for kloden. Aldri før har mennesker påvirket jorda så fundamentalt som nå. Vi har svært få år på oss på å bevare planeten vår slik vi kjenner den.

Tap av naturmangfold er en stor trussel mot bærekraftig utvikling. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) anslår at så mye som halvparten av verdens brutto nasjonalprodukt er avhengig av naturens tjenester. Arealbruk er i dag den største årsaken til tap av natur på land.

I havet er arealbruk den nest største årsaken, etter fiskeri og fangst. I tillegg setter klimaendringer, forurensing og avfall naturen ytterligere under press. Klima- og naturkrisen forsterker hverandre, og disse krisene må løses i samspill.

Annonse

I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. En viktig del av denne rammen er at vi kan regne inn naturen i politiske beslutninger. Et naturregnskap vil vise hvor mye natur vi har, tilstanden til naturen og naturens økonomiske verdi.

Med naturregnskapet kan vi overvåke hvordan naturen påvirkes av vår menneskelige aktivitet og hva nedbygging faktisk koster oss i tap av natur og naturgoder. Det er først når vi vet hva tap av natur betyr for økonomi og samfunn at vi reelt kan prioritere natur i politiske beslutninger der fordeler og ulemper vurderes og avveies.

Selv om vi vet mye om naturen i Norge, mangler vi dekkende kunnskap og verktøy for å kunne sette økonomisk verdi på det naturen gir oss. Derfor er naturregnskapet vi nå etablerer et helt grunnleggende grep i regjeringens krafttak for naturen.

De fleste har forstått at å ta vare på natur er en sentral forutsetning for en grønn og bærekraftig omstilling av det norske samfunnet. Det er lite tvil om at omstillingen vil kreve tilgang på arealer – dette på toppen av alle eksisterende arealbehov i samfunnet.

Samtidig er det heller ikke tvil om at naturen trenger arealer for å fungere som den skal, og at hvis vi ikke tar vare på naturen blir omstillingen hverken grønn eller bærekraftig. For å prioritere klokt mellom ulike hensyn må vi ha bedre kunnskap om naturen og vår avhengighet av og påvirkning på den. Her vil naturregnskapet gi oss god hjelp, og veilede den grønne omstillingen.

Forskerne har allerede kommet langt i å utvikle gode metoder for å føre naturregnskap. FN vedtok i 2021 et omfattende og ambisiøst rammeverk for hvordan man fører nasjonale naturregnskap. Vi tar utgangspunkt i rammeverket fra FN når vi skal lage et naturregnskap for Norge.

Likevel blir det en omfattende jobb å få det norske naturregnskapet på plass, for vi har en helt særegen natur i Norge.

Vi ser frem til å spille på lag med lokalsamfunn og kunnskapsmiljøer for å lage et best mulig naturregnskap for Norge. Og ikke minst ser vi frem til å ta naturregnskapet i bruk for å ta klokere beslutninger. Vi skal ta våre beslutninger på naturens premisser, fordi vi ikke har noe valg, og fordi det lønner seg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rydd i kjøleskapet og sett proppen i badekaret