Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På tide å roe ned

Kastrering av gris har foregått så lenge gris er brukt som husdyr. Inntil for få år siden var dette en enkel og ukomplisert prosess, to raske snitt, og testiklene var borte.

Grisunger i binge. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Grisunger i binge. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Selvsagt var det grisehyl – alle griser skriker når de blir løftet opp – men etter inngrepet sprang smågrisene rundt som før og fant plassen sin hos purka.

Dette var fast praksis i alle de år jeg drev med gris, i store som små besetninger, det var en lovlig praksis, og jeg har aldri sett på meg sjøl som en brutal dyremishandler av den grunn.

Annonse

Så skjedde det noe. En godt planlagt og gjennomført kampanje ledet fram til nye lovbestemmelser som gjorde dette ulovlig – og straffbart. Ingen kunne egentlig dokumentere noen problemer med den gamle måten. Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle der det oppsto komplikasjoner. Når man observerte grisene i bingen etter inngrepet, var det tydelig at smerten måtte gå fort over. Hylene tok slutt med en gang grisene slapp fri.

Nå har vi disse lovbestemmelsene, og i dagens klima må vi forholde oss til dem.

Men det bør kanskje være litt sans for proporsjoner. At en veterinær bare har satt en lokalbedøvelse ved kastrering, kvalifiserer neppe til hele forsida i Nationen. Landbruket har større utfordringer å løse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

2021 - et viktig år for internasjonal landbrukspolitikk