Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På tide å framsnakke hverdagslandskapet og artene som lever der

Mange blomsterarter vi kaller vanlige, er økologisk viktige. De er utbredt, er mange og tilbyr næring til insekter gjennom hele sesongen. Men, de blir færre – uten at vi nødvendigvis legger merke til det.

I tilbakegang: Vi vil framsnakke artene som ikke står på rødlista, de som tilsynelatende verken er sjeldne eller truede, men som kan være i tilbakegang, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphots
I tilbakegang: Vi vil framsnakke artene som ikke står på rødlista, de som tilsynelatende verken er sjeldne eller truede, men som kan være i tilbakegang, skriver forfatterne av kronikken. Foto: Mostphots

Skal vi unngå tap av biologisk mangfold, må vi også passe på utviklingen av de vanlige artene – ikke bare de sjeldne. Nibios overvåking av jordbrukslandskapet viser at mange vanlige blomsterarter er i tilbakegang. Det er dårlig nytt for insektene som avhenger av dem - og for oss som er avhengige av insektene.

Bildet viser en veikant slik man tidligere kunne se dem. Artsrik og vakker. Fargeprakten og mange arter fra både denne og mange andre veikanter er borte, men nå er det på tide å øke fokuset på slike «mellomrom» igjen. Foto: Vik kommune, Sogn og Fjordane. 1990 Leif Hauge - 2009 Oskar Puschmann, Nibio
Bildet viser en veikant slik man tidligere kunne se dem. Artsrik og vakker. Fargeprakten og mange arter fra både denne og mange andre veikanter er borte, men nå er det på tide å øke fokuset på slike «mellomrom» igjen. Foto: Vik kommune, Sogn og Fjordane. 1990 Leif Hauge - 2009 Oskar Puschmann, Nibio

En stor del av endringene vi registrerer er knyttet til arealbruk. Mye jordbruksareal ligger brakk og gror igjen, mens vi intensiverer bruken av arealene som fortsatt er i drift. Vi bygger stadig ned nye arealer. Det er ofte areal som siden det ikke allerede er fulldyrket eller nedbygd, ses på som uutviklet eller ubrukte. Det er feil. Disse arealene er i høyeste grad i bruk – av blant annet planter, insekter, pattedyr og fugler. For ikke å glemme det mangfoldet av arter som lever i jorda.

Slike areal har vi i vårt forskningsprosjekt valgt å kalle «landskapets mellomrom». I prosjektet har vi sett nærmere på de biologiske kvalitetene i disse arealene og hvordan vi kan bevare dem. «Mellomrommene» kan typisk være en veikant, et brakklagt jorde eller vegetasjonsfelt mellom to jorder. Konklusjonen er at dette er viktige arealer, og vi er redd deres biologiske kvaliteter lett blir oversett.

"Vi ønsker økt bevissthet om landskapets mellomrom og kvalitetene som kan finnes der."

Mellomromsarealene er ikke alltid store. De kan likevel gi rom til mange arter. For eksempel har vi funnet over 90 plantearter i de undersøkte veikantene, noe som igjen gir levekår for myriader av annet liv. Selvfølgelig er det forskjeller på veikanter, men vår kartlegging viser tydelig potensialet for biologisk mangfold i mellomromsarealene. I kantsoner mellom jordbruksareal, mot beitemark og vegetasjonskorridorer, fant vi opp mot 80 plantearter i en og samme kantsone. Blant de vanligste artene er mange viktige planter for pollinerende insekter.

Blant de ti vanligste plantene vi fant, var over halvparten viktige for pollinatorer. Mange av dem viser tegn på tilbakegang. Eksempler er fuglevikke, løvetann, krypsoleie, ryllik, åkertistel og rødkløver – vanlige arter vi kanskje ikke tenker mye over, eller vet å sette pris på.

At løvetann er i tilbakegang, er et dårlig tegn, selv om naboen din kanskje mener det er for mye av den i din hage. Løvetann vokser på dyrket mark, i eng og hager, ved veier og på avfallsplasser. Det finnes mange arter løvetann. De vokser i utmark, i skogen eller på høyfjellet og er ikke kresne når det gjelder voksested. Deler av løvetann er spiselige for mennesker og dyr. Den er og en viktig næringsplante for mange ulike insekter.

Det samme gjelder også for andre planter vi tenker på som vanlige. Tellinger viser nå at disse plantene ikke er like mange og like utbredte lenger. Vi oppdager imidlertid ikke en slik negativ trend om vi bare er opptatte av og overvåker de sjeldne artene. Derfor må vi også følge med på utviklingen blant de vanlige.

Når arter blir sjeldne nok, havner de på norsk rødliste for arter. Artene her minker så mye i antall at de er vurdert å ha risiko for å dø ut. De sjeldne artene er imidlertid bare en liten del av det biologiske mangfoldet omkring oss. Vi vil framsnakke artene som ikke står på rødlista, de som tilsynelatende verken er sjeldne eller truede – de artene vi ser rundt oss i det daglige. De vi oppfatter som vanlige, men som likevel kan være i tilbakegang.

Endring eller bortfall av leveområder er en av de viktigste grunnene til problemene for mange arter. Derfor slår vi et slag for mellomromsarealene som inneholder mange vanlige, men viktige arter.

Vi må forvalte slike areal på en måte som bevarer kvalitetene som finnes der. Hvilke tiltak som bør gjøres, er avhengig av tilstanden i det enkelte areal. Vi foreslår i første omgang å øke oppmerksomheten om mellomrommene i jordbrukslandskapet og deres ulike kvaliteter. I enkelte områder kan det være hensiktsmessig å utvikle skjøtselsplaner for mellomromsarealer.

En eventuell skjøtsel må da tilpasses plantenes vekstsesong. Arealtilskudd vil kunne fremme god skjøtsel og hindre gjengroing. I områder der fulldyrket areal økes, bør man etablere eller skjøtte tilstøtende areal med engpreg slik at karplantemangfoldet opprettholdes. Det gir leveområder for blant annet pollinerende insekter og insektspisende fuglearter. Der det er mulig, bør bruk av sprøytemidler reduseres nær kantsonene.

Vi ønsker økt bevissthet om landskapets mellomrom og kvalitetene som kan finnes der. Økt bevissthet gir grunnlag for god skjøtsel, slik at de biologiske kvalitetene - både de sjeldne og de vanlige - kan ivaretas.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Riktig diagnose, ingen medisin?