Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overproduksjonen av sauekjøtt

Årsaker og virkning.

Overproduksjon: Det ligger store mengder kjøtt fra sau på fryselager. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nortura, bøndenes egen samvirkebedrift, har påtatt seg det viktige arbeidet med å samkjøre kjøttproduksjonen til markedets etterspørsel. Det skjer først og fremst gjennom pris og avgiftsendringer til produsent.

Når det gjelder produksjonen av sauekjøtt har de tydeligvis ikke maktet denne oppgaven. Resultatet er blitt, som mange har fått med seg, at store mengder sauekjøtt som opprinnelig var velegnet menneskemat nå antagelig må kastes. Det er meget beklagelig, sett med en gammel bondes øyne.

Spesielt forunderlig er dette fordi problemet har bygget seg opp over flere år, uten at Nortura har reagert tilstrekkelig. Da er det lett å skylde på andre, import, kjedemakten og forbrukere, i håp om å få fokus vekk fra sin egen styringsvegring.

Bøndene gjør vanligvis det som lønner seg. Der lønnsomheten er best opprettholdes eller øker selvfølgelig produksjonen.

Bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner skjuler konsekvent for utenforstående hvor stor saueholdernes hovedinntektskilde er, nemlig budsjettstøtten.

KrFs statssekretær i Landbruks- og matdepartementet (LMD), Widar Skogan, fortalte seerne i Dagsnytt 18 31. oktober at støtten var ca. 20.- kr pr. kg kjøtt. Det er langt fra sannheten. Han burde visst bedre.

Annonse

Tall fra LMD 12. mars 2015 viser, ut fra standardtall, at en saueholder i Trøndelag med 100 vinterfôra sauer årlig får 132.- kroner i budsjettstøtte pr. kg kjøtt. Her er det nok en del variasjoner alt etter driftsopplegget. Økologisk tilskudd kommer i tillegg. Siden disse tallene er fire år gamle er det berettiget grunn til å tro at tallet er enda høgere for 2019. Dette er tall som bøndenes faglige og økonomiske organisasjoner hvert år forhandler frem gjennom Jordbruksavtalen og kan derfor endres om nødvendig.

Det er åpenbart noe fundamentalt galt med den fagpolitiske styringen av saueholdet når det påstås at det er nødvendig med så stor støtte for å eksistere. Dette er helt ulik all annen norsk kjøttproduksjon. Her ligger hovedårsaken til overproduksjonen.

Da er det heller ikke rart at Norge har en av Europas største sauekjøttproduksjoner pr. innbygger og sågar med den korteste beitetiden!

Gjentatte påstander fra saueholdernes side om at sauehold i dagens omfang er nødvendig for norsk matproduksjon er langt fra sannheten, om det blir gjentatt aldri så ofte.

Ifølge Felleskjøpet Rogaland Agder bruker en sau ca. 4 kg kraftfôr for å produsere ett kg kjøtt. Dette er like mye som en gris totalt bruker. I tillegg kommer 17 forenheter grovfôr fra innhøstet avling og fra beite. Da hjelper det ikke med all verdens utmarksbeite! Tilsvarende tall for storfekjøttproduksjon er ca. to kg kraftfôr og ca. 10 fôrenheter gras.

Saueholdet er med andre ord en svært lite kostnadseffektiv produksjon og for skattebetalerne også svært kostbar. Derfor burde produksjonen for lengst vært redusert og kun forbeholdt de områder i landet som har lengst beitetid, de laveste kostnadene og der behovet for budsjettstøtte også er minst.

Det kan en klare ved å endre bruken av dagens tilgjengelige økonomiske virkemidler.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om spise eller bli spist