Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppsummering av debatten om Eat-Lancet

Det NMBU-forsker Laila Aass kaller irrelevant synsing er faktisk basert på hennes egen rapport.

Klimaendringene er min hovedbegrunnelse for at vi må tenke nytt om både kosthold og måten vi produserer mat på, skriver Thomas Cottis. Foto: Mostphotos
Klimaendringene er min hovedbegrunnelse for at vi må tenke nytt om både kosthold og måten vi produserer mat på, skriver Thomas Cottis. Foto: Mostphotos

Aass har i sitt innlegg 21/2 rett i at selvforsyningsgrad vanligvis måles på energibasis. Årsaken til at jeg i mitt innlegg regnet selvforsyning i antall dekar som Norge må hente avling fra i andre land, var for å få en riktig sammenligning med det Aass selv hadde gjort i den rapporten som lå til grunn for NMBU sin artikkel her i Nationen 13/1.

Laila Aass kom fram til at dersom kostholdet til det norske folk legges om til det Eat-Lancet anbefaler som mal for verdens befolkning – da må Norge hente matvarer fra 4,3 millioner dekar i 2050. Aass påstår så at dette viser at Norges sjølforsyning vil gå ned med Eat-Lancet kosthold.

Forsker Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Janne Karin Brodin
Forsker Laila Aass ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Foto: Janne Karin Brodin

Når jeg da regner på samme måte og med samme forutsetningene som Aass har brukt, så viser det seg at nå i dag henter Norge mat og fôr fra 7,7 millioner dekar i andre land, og vi vil i 2050 legge beslag på 9,5 millioner dekar i andre land dersom vi fortsetter dagens kosthold. Altså målt i antall dekar i andre land, så vil et eat-lancet kosthold i Norge gjøre vår selvforsyning svært mye bedre.

Konklusjoner av forskning må aldri leses uten først å studere hvilke forutsetninger som er valgt. Nibio har for eksempel kommet med to rapporter i år hvor konsekvensene av redusert kjøttforbruk er vurdert, og konklusjonene er ganske så forskjellige. Rapporten Konsekvenser av redusert kjøttforbruk i Norge, var bestilt og betalt av Animalia og Matprat. Her var forutsetningen at redusert kjøttforbruk skulle erstattes med importert plantemat. Altså at mindre kjøtt i kosten ikke skulle erstattes av mer plantemat fra Norge. Det gir naturlig nok redusert sjølforsyning. I Klimakur 2030 kommer de samme forskerne fra Nibio til at selvforsyningen i Norge vil øke med redusert kjøttforbruk. Det er fordi forskerne her har forutsatt at det reduserte kjøttforbruket erstattes av mest mulig norskprodusert plantemat, og da blir konklusjonen at vår selvforsyning blir bedre når kjøttforbruket går ned.

Annonse
Høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høgskolen i Innlandet. Foto: Siri Juell Rasmussen
Høgskolelektor i landbruk og klimakunnskap, Høgskolen i Innlandet. Foto: Siri Juell Rasmussen

I min kommentar til NMBU-artikkelen sa jeg at redusert kjøttforbruk i retning av Eat-Lancet-kosthold åpner for nye muligheter. Jeg skrev blant annet at; «på samme måte som Klimakur 2030 anbefaler, så vil det være riktig for Norge å beholde det meste av våre melkekuer. De er ganske så klimavennlige fordi de produserer både melk og kjøtt. Hvis melkekuer fôres på gras og beite og ikke på importert soya og korn, så går ytelsen ned og vi kan fortsatt utnytte mye av den halvparten av norsk dyrkajord som er best egnet for gras». Laila Aass kaller dette for «synsing som er fullstendig irrelevant i denne diskusjonen».

Det som Aass her kaller irrelevant synsing er faktisk basert på hennes egen rapport; Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra husdyrsektoren, fra 2018. Jeg får dermed inntrykk av at Aass ikke har saklig argumentasjon mot det jeg sier.

Aass kommenterer ikke de svært positive effektene som Eat-Lancet-kosthold vil ha på miljø og ressurser når jordbruket kan redusere forbruket av nitrogen og fosfor med 20-40 prosent. På samme måte har Aass heller ingen kommentar til mitt regnestykke som viste at utslippene av klimagasser fra jordbruket vil gå ned med mer enn 4 millioner tonn pr år når kosthold og jordbruk er tilpasset Eat-Lancet. Dermed antar jeg at vi er enige om dette.

Det som Laila Aass og jeg også er enige om, det er at klimaendringene vil skade landbruket og matproduksjonen i alle verdens land. Det er min hovedbegrunnelse for at vi må tenke nytt om både kosthold og måten vi produserer mat på.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny regjering gir 1–0 til norsk ull - i EU er det knockout