Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppskriften er enkel: La villreinen få fred

Det er ikke mulig å sanere villmark uten å utrydde alle individer.

Skrantesjuke: Med velkjent skremselstaktikk fremstilles det som at smitten kan spre seg til andre hjortedyr og i verste fall utrydde dem, skriver Jenny Rolness. 
Foto: Paul Kleiven / NTB
Skrantesjuke: Med velkjent skremselstaktikk fremstilles det som at smitten kan spre seg til andre hjortedyr og i verste fall utrydde dem, skriver Jenny Rolness. Foto: Paul Kleiven / NTB

Mattilsynets Ingunn Midttun Godal skriver i innlegget "Felles kamp for villreinen", at det finnes ingen enkel oppskrift for bevaring av villreinen. Hun definerer trusselen mot villreinen i ett tilfelle av skrantesjuke (CWD) på Hardangervidda i 2020. Årets jakt på Hardangervidda har gitt nær 1400 negative prøver.

Den egentlige kampen står om å redde villreinen fra Mattilsynet, som har overført sin strategi med sanering fra fjøs til fjell – en håpløs tilnærming, da naturen ikke lar seg kontrollere. Det er ikke mulig å sanere villmark uten å utrydde alle individer.

Godal argumenterer med at det ikke finnes medisin eller vaksine mot CWD. Det er ikke aktuelt å medisinere ville dyr, heller ikke mot fotråte, hjernemark, hud- og svelgbrems, som er villreinens svøpe. I 2019 døde minst 1000 kalver på Hardangervidda av fotråte.

Med velkjent skremselstaktikk fremstilles det som at smitten kan spre seg til andre hjortedyr og i verste fall utrydde dem. Siden 2016 er 130.000 hjortedyr blitt testet, uten å finne sykdommen hos elg, hjort eller rådyr. Ingen viltbestand er noensinne blitt utryddet som følge av CWD. Det er tiltakene som har ført til utryddelse.

Mattilsynets oppskrift er rasering: Utvidet jakttid, motorisert vinterjakt, helikopterjaging for å hindre villreinen i å følge sine nedarva trekkruter, og nærmest utradering av voksen bukk, på bekostning av kalvenes og etter hvert hele bestandens overlevelse.

Mattilsynet viser ingen vilje til å lytte, ingen evne til adaptiv tilnærming og de virker immune mot dyrelidelsene. De er bestemt på å bekjempe et smittestoff som knapt lar seg finne. Følgene kan bli katastrofe for villreinen.

Rystende detaljer har kommet fram om den statlige vinterjakta i Nordfjella sone 2, der 50 bukker og 2 simler ble skutt under kartlegging i 2019. En flokk ble jaget i djupsnø i 6 timer, med 2 timers pause. Dagen etter ble samme flokk utsatt for radiomerking og felling, med bruk av helikopter. En uke senere ble flokken jaget av snøscootere oppover Hallingskarvet, deriblant en bukk med bruddskade, før den ble skadeskutt og deretter felt.

Villreinen på Hardangervidda vil ikke tåle vinterjakt. Det varsles om kalver som ikke er levedyktige, voksne dyr uten opplagsnæring, en bestand svekket av parasitter og sult på grunn av forstyrrelser og innskrenka leveområder.

Det dyrene trenger nå er ro. Det som kan bevare villreinen er en felles kamp mot utbygging, forstyrrelser og inngripende tiltak.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig ID-merking av katter