Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker vi britene inn i EØS?

Nationen mener på lederplass 11. desember at NHO har mye å svare for når vi ikke ønsker britene inn i EØS-avtalen.

Tore Myhre, avdelingsdirektør, internasjonal avdeling NHO, svarer på leder i Nationen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det burde ikke overraske Nationens lesere at NHO står opp som tydelig forsvarer EØS-avtalen. Avtalen sikrer jobber og investeringer.

Når vi ser at EØS seiler opp som en Plan B i Storbritannia er det grunn til å være på vakt. Forstår britiske politikere virkelig konsekvensene av et slikt valg? Antagelig ikke. For, britene ønsker ikke fri bevegelse av personer, EUs regler eller å bidra økonomisk.

Dette utgangspunktet gjør at vi stiller oss tvilende til om Storbritannia godtar premisset like regler i det indre marked. Derfor er det helt riktig at vi er nervøse for at britene vil bli hyppige brukere av reservasjonsretten i avtalen.

For det er ikke slik, som Nationen hevder, at bruk av reservasjonsretten er det samme som å bruke handlingsrommet i EØS. Handlingsrommet er først og fremst den unike muligheten vi har til å påvirke regelverksutviklingen i tidlig fase.

Reservasjonsretten er en nødløsning dersom Norge mener at vitale interesser settes i fare. EØS-avtalen er en balansert avtale der vi har rettigheter og plikter. Derfor ligger det i avtalen at bruk av reservasjonsretten kan føre til at deler av avtalen settes ut av kraft.

Annonse

Vi er ikke forundret over at Nationen og nei-siden synes at det er en god ting. Dere vil jo bli kvitt hele avtalen. Men for oss som setter pris på markedsadgangen, må vi advare mot en uthuling av avtalen som hyppig bruk av reservasjonsretten vil føre til. Og med britenes utgangspunkt, vil dette være en overhengende fare.

Norge blir ufrivillig rammet dersom britene bruker reservasjonsretten fordi EFTA-siden behandles sammen. Derfor foreslår vi at britene får sin egen EØS-avtale som er tilpasset sine behov og der vi ikke blir skadelidende.

Det er ingen grunn til å tro at ikke britiske arbeidsgivere skal "akte og ære EØS slik NHO gjør". De ville jo helst forblitt i EU som fulle medlemmer. Men, i et demokrati er det altså politikerne og ikke arbeidsgiverne som bestemmer og britiske politikere er troende til litt av hvert, slik debatten i London har vist i det siste.

Vi må ikke, som Nationen antyder, velge mellom EU eller Storbritannia. Første bud er å sikre EØS-avtalen. Andre bud er at regjeringen må forhandle frem en best mulig avtale med Storbritannia. Vi har tette politiske, kulturelle, historiske og økonomiske bånd til Storbritannia. De skal vi ta vare på, selv om en frihandelsavtale ikke vil sikre like gode rammevilkår som dagens EØS-avtale.

Det er forståelig at nei-siden ivrer for å få britene inn i EØS gjennom EFTA. De ser jo muligheten til å sprenge avtalen. Men det er noe underlig at Nationen føler et så tett skjebnefellesskap med britenes landbrukspolitikk, som jo er noe mer liberalistisk anlagt enn vår. Det er også noe pussig at forsvarere av høye sosiale standarder gjerne vil være i båt med britene, som jo historisk har kjempet innbitt mot høyere standarder og den sosiale pilaren i EU.

Lederartikkelen avslutter med en noe merkelig påstand om at det i hovedsak er synet på demokrati og fordeling som skiller EU-motstandere og EU-tilhengere her til lands. Det er en skummel vei å gå dersom man insinuerer at EU-tilhengere har et mindre demokratisk grunnsyn eller ikke er opptatt av fordeling. Denne type karakterisering hører vel helst hjemme i uredigerte kommentarfelt.

Kanskje det egentlig er Nationen som har litt å svare for?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi sto han av, og vi står på fortsatt