Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønskeliste til en ny regjering

Fra 2016 til 2021 har Norge hatt en negativ utvikling på seks av FNs 17 bærekraftsmål. På de øvrige målene har utviklingen stagnert.

Fire tapte år: Kjære nye regjering, vi har tapt fire år når det gjelder å konkretisere hva vi i Norge skal bidra med, dersom vi skal nå bærekraftsmålene. La oss ikke miste fire nye, ber innsenderne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Fire tapte år: Kjære nye regjering, vi har tapt fire år når det gjelder å konkretisere hva vi i Norge skal bidra med, dersom vi skal nå bærekraftsmålene. La oss ikke miste fire nye, ber innsenderne. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den mest negative utviklingen er på de «vanskeligste» målene for en rik, oljeproduserende velferdsstat som vår, nemlig bærekraftig forbruk, utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold. For å lykkes de neste åtte årene, må vi vite nøyaktig hvor vi skal og kunne sjekke om vi er på riktig vei.

Regjeringen Solberg besluttet i 2016 at den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmålene skulle fordeles på 12 departementer. De globale målene, delmålene og indikatorene som FN har vedtatt, utgjør rammen for medlemslandenes nasjonale oppfølging for hvordan verden skal nå målene innen 2030.

Det er en forventning i den såkalte 2030-agendaen om at hvert enkelt land skal fastsette egne nasjonale delmål, slik at de passer til nasjonale forhold, økonomi og utviklingsnivå. Landene skal selv identifisere hvilke områder som bør prioriteres, og kunne overvåke hvordan de ligger an i forhold til måloppnåelse.

I 2020 fremmet Riksrevisjonen kraftig kritikk mot regjeringens styring og rapportering av den nasjonale oppfølgingen av målene.

Kritikken var særlig rettet mot tre forhold:

* At Norge ikke hadde utarbeidet en egen nasjonal plan for oppfølging av bærekraftsmålene, slik Stortinget hadde forutsatt.

Annonse

* At det ikke var klargjort hvilke ambisjoner Norge har for bærekraftsmålene, og hvilke prioriteringer som må gjøres.

* At det ikke er utarbeidet nasjonale delmål.

I juni i år fikk Norge, som siste land i Norden, en nasjonal handlingsplan for FNs bærekraftsmål. Handlingsplanen ble lagt fram etter en omfattende prosess med ulike møter og nærmere 200 skriftlige innspill.

Da handlingsplanen endelig kom, var skuffelsen stor over at regjeringen til tross for flere gode tiltak, har få presise og forpliktende delmål som viser hva Norge skal oppnå. Den mangler også indikatorer, som skal angi om vi er på rett vei og om det går raskt nok.

Vårt ønske er at den nye regjeringen raskt vil videreutvikle handlingsplanen, slik at den blir et nyttig og effektivt verktøy for å sikre at lokale, nasjonale og globale tiltak trekker i samme retning.

Kjære nye regjering, vi har tapt fire år når det gjelder å konkretisere hva vi i Norge skal bidra med, dersom vi skal nå bærekraftsmålene. La oss ikke miste fire nye!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mål og middel