Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ondsinnet feilinformasjon fra Dyrevernalliansen

Stortinget har vedtatt å avvikle pelsdyrnæringen. Men det er ikke nok for Dyrevernalliansen at bøndene mister levebrødet og livsverket, de skal også påføres mest mulig skade.

Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef Norges Pelsdyralslag. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef Norges Pelsdyralslag. Foto: Benjamin Hernes Vogl

I juni vedtok Stortinget å forby pelsdyrnæringen og regjeringen har i ettertid fremmet et forslag til forskrift for erstatning til bøndene som rammes. Hvis forskriften blir stående, medfører det at bønder som i årevis har skapt verdier for Norge i en lovlig næring, vil bli sittende igjen med bunnløs gjeld og verdiløse familiebruk. De som rammes er 200 familier, som ikke har gjort noe som helst galt.

Så godt som alle høringssvar som har kommet til forskriften har problematisert forskriften, inkludert høringssvar fra flere fylkesmenn, som skal forvalte ordningen. Selv de påpeker hvordan bokført verdi vil slå uheldig ut. Dyrevernalliansen står ganske alene i den alternative virkeligheten de opererer i.

Les innlegget fra Live Kleveland her:

Dette føyer seg rett inn i et mønster. Dyrevernalliansen har gjennom høringssvar bevisst forledet politikere, for eksempel ved å komme med fantasitall om økonomien i næringen. De har i offisielle dokumenter lagt sammen omløpskapital og egenkapital, noe som enhver regnskapsutdannet person vet at ikke gir noe meningsfullt svar. De har i fullt alvor foreslått at enkelte bønders private sparepenger skal fordeles til andre bønder som omstillingsmidler.

Nå forsøker de å si at pelsdyrbøndene er heldige. De er mennesker og bønder som mister nattesøvnen på grunn av økonomiske bekymringer. Familier lever i dyp og altoppslukende bekymring over fremtiden. Krisen rammer ikke bare bonden, men også barn, ektefeller og andre i nære relasjoner.

Regjeringen har selv foreslått krisetiltak for å beskytte dem mot politikken de selv er i ferd med å gjennomføre. Pelsdyrbøndenes eneste håp er at politikerne nå står for rettferdighet og anstendighet. Det har altså Dyrvernalliansen bestemt seg for å forsøke å aktivt motarbeide.

Live Kleveland i Dyrevernalliansen hevder i et innlegg i Nationen at erstatningen er en gavepakke for våre bønder. Det er rett og slett en vanvittig påstand. Den baserer seg på ideen om at det ville være samme grad av avvikling i næringen i årene fremover, som det var for noen år tilbake.

Det ble i perioden 2012–2015 innført en rekke nye bestemmelser som krevde store investeringer, som gjorde at mange som drev i mindre skala la ned driften. I 2017 vedtok så Stortinget en bærekraftig fremtid for næringen, med verdens strengeste regler for dyrevelferd. Det ga ny giv og investeringsvilje i næringen.

Annonse

De 200 bøndene som er igjen har tilpasset seg alle nye regler, både fra staten og næringen selv, samtidig som bankene har lånt dem millioner til investeringer, fordi de også trodde på fremtiden i næringen. Kleveland ser ut til å tro at de som investerte store beløp for å tilpasse seg fremtidens krav, skulle avviklet driften etter et par år. At bankene ikke passer på pengene sine.

Det er urovekkende at en organisasjon som mottar flere hundre tusen i støtte fra Landbruks- og matdepartementet hvert år har så minimal kunnskap om vurderinger som gjøres av de som skaper verdier i Norge.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel at Kleveland tar til orde for at det egentlig ikke burde vært noen erstatningsordning overhodet. Hun mener i stedet at staten heller burde, eller i hvert fall kunne, brukt sin reguleringsmyndighet til å gjøre livet ulevelig for våre bønder. Logikken er urovekkende. Dette blir som om man istedenfor å ekspropriere eiendommer til et veiprosjekt, heller skulle gjort livet ulevelig for beboerne med alle mulige andre midler.

Det er heldigvis utenkelig at staten skulle føre en politikk der målet var å drive folk fra gård og grunn med virkemidler som kun hadde som hensikt å unngå å kompensere for tap. I Norge driver ikke staten med tyning og utpressing av egne innbyggere.

Kleveland skriver at Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at Stortinget lovlig kan avvikle en næring. Den vurderingen ble gjort i 2016, altså før Stortinget i 2017 vedtok en bærekraftig fremtid for pelsdyrnæringen. Det er ikke gjort noen ny vurdering etter det, til tross for gjentatte oppfordringer om at det burde gjøres.

Betydelig tyngre juridisk kompetanse, som grunnlovsekspert og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet, har vært tydelig på at han mener vurderingen til lovavdelingen ikke lenger står seg. Nylig avgått høyesterettsdommer Karl Arne Utgård er krystallklar på at den foreslåtte erstatningsordningen strider med menneskerettighetene og sannsynligvis også Grunnloven.

Det er rystende at Dyrevernalliansen ikke nøyer seg med å utrettelig ha jobbet for nedleggelse av næringen, men også engasjerer seg bredt for å forsøke å sikre at enkeltbønder og familiene deres skades så fatalt som mulig av nedleggelsen. Brutaliteten mot mennesker synes ikke å kjenne noen grenser.

Det finnes ingen logisk eller strategisk grunn som kan forklare det Dyrevernalliansen gjør nå, spesielt med tanke på hvor tynt og mangelfullt de argumenterer. Det er vanskelig å se noen motivasjon for Dyrevernalliansen, utover at de oppriktig ønsker å skade hver bonde og sette en presedens for den neste formen for dyrehold de vil forby.

De strør salt i såret på mennesker som kjemper en kamp for ikke å miste familiegården, livsverk, fremtidsmuligheter og jobben sin, alt på samme tid. Vi setter vår lit til at Stortinget ser forbi den smålige hevngjerrigheten Dyrevernalliansen legger for dagen, og sørger for at våre bønder for en erstatningsordning som gjør at de kan komme seg videre i livene sine.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor er den gode, norske gatematen?