Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om murring i Norges Bondelag

I Bondelaget er vi kanskje ikke alltid enig, men vi bør være tro til Dovre faller.

Gjenvalgt: Lars Petter Bartnes ble gjenvalgt som leder i Norges Bondelag. Foto: Vidar Sandnes
Gjenvalgt: Lars Petter Bartnes ble gjenvalgt som leder i Norges Bondelag. Foto: Vidar Sandnes

Norges Bondelag har nettopp gjennomført årsmøte – Bondetinget – i digital form. På programmet stod tunge landbrukspolitiske diskusjoner rundt nytt næringspolitisk program, og som vanlig valg av styre i Norges Bondelag. Pandemisituasjonen har lagt premisser for Bondelagets arbeid den største delen av dette året, og med digitalt årsmøte ble det heller ikke tid til generaldebatt.

Dagen etter at årsmøtet var avviklet, kunne vi lese i Nationen om murring i Bondelaget. «Murrerne» klager på en topptung organisasjon, at våre forhandlere ikke fikk nok ut av årets spesielle jordbruksforhandlinger, at Sørlandet og Vestlandet, samt småfenæringa og grøntprodusentene burde vært bedre representert i styret og at klima har for stort fokus til fortrengsel for andre saker, som å forsvare bønder som er avhengig av å dyrke opp myr.

Vi har hatt en bred organisatorisk prosess i forbindelse med utarbeidelse av nytt næringspolitisk program i Norges Bondelag. Vi har hatt to innspillsrunder fra fylkene, der vi har hatt full adgang til å spille inn våre synspunkter på hva som skal være Bondelagets mål og mening framover. I årsmøtet var det åpen debatt med avstemning om avviste forslag.

Det har vært lite spørsmål om hvordan Bondelaget skal legge opp klimaarbeidet, eller hvilken vekt det skal ha. Dette arbeidet har basis i en egen klimaplan, som næringa er stolt av å kunne presentere som en konkretisering av klimaavtalen med regjeringen.

Retningen Norge tar innen klimaarbeidet er helt essensiell for landbruket, all den tid Klimakur 2030 presenterer en løsning som i stor grad vil flytte matproduksjonen ut av landet og brakklegge store arealer. Derimot viste debatten om næringspolitisk program åpen uenighet om sonepolitikken som redskap i kanaliseringspolitikken.

I sin avrunding av sekvensen, der næringspolitisk program ble vedtatt, slo Lars Petter Bartnes fast at debatten vil fortsette på dette feltet - nøyaktig det motsatte av å legge lokk på en betent debatt som han godt kunne valgt å gjøre etter en demokratisk prosess og flertallsvedtak.

Annonse

Vi fikk gjenvalg på leder og nestleder uten motkandidater eller debatt, og med få blanke stemmer. Gjennom sine sju år som leder, har Bartnes fått 26 blanke stemmer. I år sitter han på overtid, etter å ha varslet at han ville trekke seg – men det er en bred oppfatning av takknemlighet for at han har stilt seg til disposisjon fram til neste årsmøte i den spesielle situasjonen som oppstod rundt koronapandemien.

Ellers hadde vi en åpen debatt med avstemning om benkeforslag – som for øvrig ville styrket Østlandet mot Vestlandet i styret dersom det hadde gått gjennom. Valgkomiteen har nok oppfattet de signalene som er gitt.

Valg av strategi rundt jordbruksoppgjøret i år var godt forankret hos fylkeslederne. Resultatet var ikke et nulloppgjør, blant annet kom svin, potet og korn/kraftfôrkrevende husdyrproduksjoner relativt styrket ut av det.

Budsjettnemnda ga oss dårlige kort på hånda, og det er lite sannsynlig at en klausul om reforhandling hadde gitt noe bedre resultat. Det er lav rente og drivstoffpriser som hjelper oss bønder, ikke en villet politikk for å styrke landbruket.

Nå står vi foran et år som virkelig vil kreve et tydelig og samlet Bondelag. Vi har en velmenende statsråd i Landbruksdepartementet, men hun har langt fra fullt gjennomslag i regjeringen. Etter seks år med blåblått styre begynner politikken å virke, og det er smertefullt for landbruket.

Landbruket må være tydelig på veien videre. Vi må tåle tøffe diskusjoner internt, men når det nærmer seg jordbruksoppgjør og stortingsvalg får vi alltid større gjennomslag dersom vi står samlet. Nå må vi bruke utestemme, og sakene vil komme på løpende bånd: Resultat av brexit-forhandlinger, klagesaker innen rovdyrfeltet, jordbruksoppgjør og stortingsvalg.

Neket i emblemet vårt viser mange strå – hver for seg er de små og spede, men samlet med et skikkelig bindsel rundt, er vi umulige å knekke. I Bondelaget er vi kanskje ikke alltid enig, men vi bør være tro til Dovre faller.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Lettlurte lokalmatprodusenter?