Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om liten beredskap og fulle kjøleskap

Norske bønder må få økte muligheter til å produsere mer, slik at næringsmiddelindustrien sikres større mengder med norske råvarer til å lage mat- og drikkevarer av.

Regjeringen, Stortinget og alle andre aktører må jobbe for å øke den norske selvforsyningen av mat- og drikkevarer, skriver forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Foto:  Ilja C. Hendel
Regjeringen, Stortinget og alle andre aktører må jobbe for å øke den norske selvforsyningen av mat- og drikkevarer, skriver forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Foto: Ilja C. Hendel

I lys av den pågående korona-pandemien har debatten om behovet for økt norsk selvforsyning av matvarer og utbygging av beredskapslagre tiltatt. Dette er fullt forståelig. Da de inngripende tiltakene ble vedtatt og iverksatt den 12. mars, strømmet det norske folk til dagligvarebutikkene. Det ble hamstret matvarer med lang holdbarhet, mel, gjær, hermetikk og dopapir i store mengder. Dagen etter var det mange bilder av tomme butikkhyller i media. Heldigvis ble de fleste hyllene fort fylt opp igjen.

På tross av myndighetene og butikkjedenes forsikringer om at Norge har nok dagligvarer tilgjengelig på lager for flere uker framover, ble det altså hamstret inn svært mye til mange norske husholdninger og kjøleskap. Hva skyldes dette?

Jeg tror det er mange årsaker til denne hamstringen. Folk opplevde usikkerhet om de ville kunne skaffe seg nok mat og drikke i dagene framover når mange viktige samfunnsfunksjoner ble nedstengt. Noen var redde for at det myndighetene og butikkjedene sa om forsyningssikkerheten ikke stemte. Folk hadde sett tv-bilder fra andre land hvor mennesker sto i lange matkøer. Atter andre har opplevd kriser og krig og vet at det er fornuftig å ha noen ekstra forsyninger i matskapet.

Faktum er at vi i Norge langt fra er selvforsynte med mat. Vi importerer mye hel- og halvfabrikata matvarer fra hele verden. I tillegg er svært mye av fôret til husdyra både i sjø og på land importert. Riktignok har vi mye fisk i Norge, og vi kan med fordel spise mer fisk, men det kan ikke fullt ut erstatte dagens kosthold hvor vi importerer cirka 50 prosent av maten vår.

Deler av matproduksjonen i Norge har i tillegg blitt svært avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dette gjelder særlig innenfor områder med mye manuelt og sesongpreget arbeid i landbruket, i fiskeindustrien og andre deler av matindustrien. Når det innføres restriksjoner og forbud mot reising mellom land, blir det raskt mangel på folk både på jordene og i fabrikkene. Mange av disse jobbene krever både kompetanse og erfaring.

Det er foreløpig ikke noen krise med hensyn til forsyningssituasjonen i Norge. Men hvis koronakrisen skulle bli langvarig, vil det trolig bli vanskelig å framstille enkelte mat- og drikkevarer i Norge som baserer seg helt eller delvis på importerte råvarer og tilsetningsstoffer. Og uten ekstra arbeidskraft i våronna risikerer vi at produksjonen av landbruksråvarer også blir redusert.

Annonse

En langvarig koronakrise vil høyst sannsynlig føre til at importen av noen råvarer og ferdigvarer til Norge forsinkes og i verste fall bryter sammen. Dette kan skyldes andre lands eksportforbud av hensyn til egne lands matvaremarkeder, restriksjoner på gods- og varetransport over landegrensene eller at forsyningslinjene rett og slett stopper opp.

Jeg ønsker ikke å krisemaksimere situasjonen. Akkurat nå gjøres det en formidabel innsats fra alle involverte i norsk matforsyning for å holde produksjonen oppe. Jeg vil imidlertid på det sterkeste anbefale at når vi en gang kommer gjennom koronakrisen, må regjeringen, Stortinget og alle andre aktører jobbe for å øke den norske selvforsyningen av mat- og drikkevarer.

Norske bønder må få økte muligheter til å produsere mer, slik at næringsmiddelindustrien sikres større mengder med norske råvarer til å lage mat- og drikkevarer av. Importavhengigheten bør reduseres. Vi bør også bygge opp beredskapslagre av viktige innsatsfaktorer som korn og andre viktige ingredienser til norsk matproduksjon. Partene i arbeidslivet og myndighetene må utarbeide felles strategier for å få mange flere i Norge til å velge matproduksjon som yrkesvei. På denne måten vil vi ha mer råvarer og ressurser innenlands hvis/når neste krise skulle oppstå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er det nødvendig å være så sint?