Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om høvleri på strender og høyhus langs Mjøsa

Vi må utvikle fremtidsrettede grønne næringer basert på de fortrinnene Norge har i dag – ikke de vi hadde på Hans Rotmos 70-tall.

Det er rom for nye produkter og flere bedrifter. Avgjørende for at utviklingen skal fortsette er at vi sikrer en jevn råvarestrøm fra skogen, skriver landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). Her på Moelv Industrier i fjor da hun la frem en strategi for skog- og trenæringen. Foto: Siri Juell Rasmussen
Det er rom for nye produkter og flere bedrifter. Avgjørende for at utviklingen skal fortsette er at vi sikrer en jevn råvarestrøm fra skogen, skriver landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). Her på Moelv Industrier i fjor da hun la frem en strategi for skog- og trenæringen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det gleder meg å se at Une Bastholm i Miljøpartiet De Grønne i et innlegg i Nationen 17. mars trekker frem skogen og treindustrien som helt sentrale i utviklingen av en ny grønn økonomi i Norge, og at også MDG ønsker at mesteparten av skogarealet i Norge skal drives aktivt. Der er vi helt enige, og det er gledelige nyheter! Jeg opplever at MDGs fokus til nå i større grad har vært rettet mot å verne skog og legge andre hindringer i veien for en effektiv verdiskaping fra skogen.

Les hele innlegget til Une Bastholm her:

Men så opplever jeg plutselig at Bastholm blir litt tilbakeskuende og gammeldags med ønsket om høvleri på stranda og store, kapitaltunge papirfabrikker. Vi må utvikle fremtidsrettede grønne næringer basert på de fortrinnene Norge har i dag – ikke de vi hadde på Hans Rotmos 70-tall. Og den utviklingen skjer allerede nå!

Norske bedrifter flytter hjem produksjon. De utvider sine produktspekter og øker sin kapasitet. Nye bedrifter etableres, slik som for eksempel Splitkon i Åmli og Termowood i Hurdal, som begge leverer nye innovative byggeløsninger basert på norsk tømmer. Hunton på Gjøvik har flyttet hjem sin produksjon av trefiberisolasjon. Stadig nye signalbygg i tre ser dagens lys, slik som for eksempel Mjøstårnet i Ringsaker og Finansparken i Stavanger. Disse byggene baner vei for nye innovative løsninger, til nytte og inspirasjon for en hel næring. Vi opplever en rask og spennende utvikling i byggebransjen og treindustrien, der bruken av tre er i ferd med å "ta av" i hele sektoren.

Annonse

Bioøkonomiprogrammet (tidligere Treprogrammet) i regi av Innovasjon Norge har vært viktig for å fremme denne utviklingen. Denne regjeringen har lagt frem både skogmelding, bioøkonomistrategi, og sist en helhetlig strategi for økt forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet i skog- og trenæringen og for å stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter.

Næringen har selv vist et forbilledlig engasjement for å utnytte nye muligheter og skape nye markeder, blant annet ved å etablere flere næringsklynger med støtte fra Innovasjon Norge. Disse er uhyre viktige for å sparke i gang et innovasjons- og vekstutløsende samarbeid bedriftene imellom.

Etter noen år der vi har lagt til rette for vekst og innovasjon i skog- og trenæringen, ser vi nå en meget positiv utvikling.

Etter noen år der vi har lagt til rette for vekst og innovasjon i skog- og trenæringen, ser vi nå en meget positiv utvikling. Råvaretilgangen fra skogen øker for hvert år, og i fjor passerte hogstvolumet 11 millioner m3 tømmer. Regjeringens grep for å for å få bygget flere skogsbilveier og kaier for tømmertransport har vært viktige for å stimulere til dette.

Det er fortsatt rom for nye produkter og flere bedrifter. For at utviklingen skal fortsette er det avgjørende at vi sikrer en jevn råvarestrøm fra skogen. Jeg ser frem til at MDG også forstår betydningen av dette, og ikke bidrar til å legge unødvendige begrensninger på skogbrukets muligheter for en bærekraftig bruk av skogarealene til verdiskaping og innsats mot klimautfordringene.

På "høvleriet nedpå stranda" i Rotmos sang høvlet de ikke bare gran og bjørk, men også hickory. Det er nå, som da, mulighet for å utnytte både norske og utenlandske treslag i verdiskaping. Og er det noe vi skal ta med oss fra industrikulturen i Kyst-Norge på 70-tallet, så er det evnen til å tenke nyskapende og motet til å satse og utnytte de mulighetene som ligger i nye tider.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi skal styre norsk jernbane – ikke EU