Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om høna og egget

Regjeringen har laget en melding om dagligvaremarkedet, som skal til Stortinget i disse dager.

De høye kostnadene kommer jo som en følge av at vi har høy kjøpekraft. Eller er det noen som kan fortelle meg om et land i verden som har høye kostnader og lav kjøpekraft, spør Anders Nordstad. Foto: Andrea Sørøy
De høye kostnadene kommer jo som en følge av at vi har høy kjøpekraft. Eller er det noen som kan fortelle meg om et land i verden som har høye kostnader og lav kjøpekraft, spør Anders Nordstad. Foto: Andrea Sørøy

Den heter «Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane», og er en lang, omfattende og detaljert beskrivelse av «markedet» for dagligvarer i Norge.

Jeg skriver «marked» fordi et fungerende marked kjennetegnes av at mange aktører tilbyr og etterspør varer og at dette resulterer i markedspriser for de ulike produktene. Slik er det ikke i Norge. For å si det forsiktig.

Jeg skal forsøke å ikke være altfor streng med de som har skrevet denne meldingen og vil nøye meg med å påpeke at de kommer skeivt ut.

For allerede i første kapittel, som heter «Innleiing og samandrag», skrives det ting som det bare må settes store spørsmålstegn ved.

«Den norske daglegvaremarknaden har utfordringar. Noreg har høgare prisar og mindre vareutval i daglegvarehandelen enn nabolanda våre. Dette er det fleire årsaker til, mellom anna geografi, spreidd befolkning, klima, rammevilkår, som til dømes landbrukspolitikken, og ein utfordrande konkurransesituasjon. Det er få aktørar i marknaden og få nye aktørar etablerer seg»

Den første setningen her er korrekt. Omsetningen av mat i Norge foregår ikke i et marked - i ordets rette forstand. Den foregår i 3 lukkede infrastrukturer. Og det er ikke noe marked. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

Videre brukes følgende forklaringsvariabler på hvorfor dette «markedet» er kjennetegnet av høye priser og dårlig utvalg:

Geografi og spredt bosetning. Klima. Rammevilkår, det vil si landbrukspolitikken. Utfordrende konkurransesituasjon.

Annonse

De to første punktene passer disse vilkårene minst like godt på Russland som Norge. Eller Mongolia, der 1 kg poteter koster 3 kroner. I Russland koster én kilo kyllingfilet 30 kroner omtrent.

Og det uten at regjeringene deres subsidierer matprisene slik de gjør i Norge (punkt 3). De beskytter sine egne markeder for jordbruksprodukter - de også - uten at det ser ut til å bidra til nevneverdig høyere priser.

Hva så med land det er mer naturlig å sammenligne seg med? La oss ta Tyskland og Polen - to naboland som fører den samme landbrukspolitikken (CAP) og der det ikke finnes noen handelsbegrensninger mellom landene. Det er fri flyt av varer og tjenester. Likevel er matvareprisene i Tyskland omtrent 60-70 prosent høyere enn i Polen. Er det geografi, bosetning, klima, landbrukspolitikken eller konkurransesituasjonen??

Nei - det er kjøpekraften. Hva ellers?

Tyskeren tjener minst 60-70 prosent mer enn polakkene og dette reflekteres i prisene på mat. Det er faktisk ikke særlig vanskelig å forstå.

Så når noen skal analysere hvorfor vi har høyere priser og dårligere utvalg enn andre blir det en grov avsporing å trekke fram geografi, bosetning, klima og jordbrukspolitikk. Det dårlige utvalget skyldes riktignok manglende konkurranse - det er riktig. Og det er fordi 3 aktører kontrollerer 99 prosent av markedet og ikke er interessert i å skape konkurranse.

De er opptatt av å sikre seg markedsandeler - fordi dette gir innkjøpsmakt. Og lavere innkjøpspriser. Utsalgsprisene er det kjøpekraften som bestemmer. Som sagt.

Før de som skal «analysere» dette såkalte «markedet» for dagligvarer tar disse enkle fakta inn over seg, vil enhver slik analyse føre oss lenger vekk fra den egentlige årsaken.

Og det er synd. Fordi dette også er med på å utforme politikken på dette viktige området. Når utgangspunktet er feil, er det veldig vanskelig å trekke riktige konklusjoner.

Og fortsatt er det sikkert noen som vil hevde at de høye prisene i Norge kommer av at vi har så høye kostnader i landet vårt. Og det er jo riktig - at vi har høye kostnader, altså.

Men de høye kostnadene kommer jo som en følge av at vi har høy kjøpekraft. Eller er det noen som kan fortelle meg om et land i verden som har høye kostnader og lav kjøpekraft?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil regjeringa ha kjøtfritt jordbruk?