Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om flatehogst og drømmen om urskog

Flatehogst fjerner heldigvis ikke hele økosystemet. Nettopp derfor kan Bølstad sitte å drømme oppe i «urskogen» i Gruvåsen, hvor stedsnavnet i det minste burde fortelle at han ikke er på jomfruelig grunn.

Flatehogst er langt fra problemfritt, og nettopp derfor har man i flere tiår hatt standarder, retningslinjer og føringer for å unngå flatehogst på visse arealer, enten det er av hensyn til biologisk mangfold, drikkevannskvalitet eller friluftsliv. Foto: Erik Vestgård
Flatehogst er langt fra problemfritt, og nettopp derfor har man i flere tiår hatt standarder, retningslinjer og føringer for å unngå flatehogst på visse arealer, enten det er av hensyn til biologisk mangfold, drikkevannskvalitet eller friluftsliv. Foto: Erik Vestgård

Biolog og forfatter Mikkel Soya Bølstad er sterkt kritisk til kronikken «Var alt bedre i skogbruket før». Han er oppbrakt over deler av innholdet, men ikke minst til at en Nibio-forsker skriver innlegg sammen med en tillitsvalgt fra Det norske Skogselskap – den organisasjonen som i sin tid initierte skogvernet i Norge.

Les kronikken her:

Les innlegget til Bølstad her:

Annonse

Skepsisen får stå for Bølstads regning, men alle er vel meningsberettigede enten de er biolog og forfatter, forsker eller har ulike tilknytninger til skogsektoren. Det økte fokus på miljøhensyn i skogbruket de siste tiårene er vel nettopp et resultat av dialog mellom miljø og skogbruk. Bølstad fortolker vårt innlegg til en diskusjon for eller mot flateskogbruk. Vår vinkling var å vise at skogene har blitt langt hardere utnyttet tidligere på de samme arealer som vurderes som verneverdige i dag.

Han skriver: «Flatehogst fjerner hele økosystemet.» Heldigvis er det ikke slik, og nettopp derfor kan Bølstad sitte å drømme oppe i «urskogen» i Gruvåsen, hvor stedsnavnet i det minste burde fortelle at han ikke er på jomfruelig grunn.

I furuskogene er det vel i første rekke frøtrestillinger som praktiseres. Furuskogenes naturlige dynamikk er ikke helt uten likhetstrekk med frøtrestillingshogst. Skogbrann og vindfellinger resulterer på samme måte i større flater som forynges naturlig og gir opphav til ensaldret bestand.

Flatehogst i granskog som vist i Bølstads innlegg representerer betydelige inngrep og har skogøkologiske effekter, men så lenge jordsmonnet bevares kommer skogen tilbake. Flatehogst er langt fra problemfritt, og nettopp derfor har man i flere tiår hatt standarder, retningslinjer og føringer for å unngå flatehogst på visse arealer, enten det er av hensyn til biologisk mangfold, drikkevannskvalitet eller friluftsliv.

Det pågår i dag en viktig diskusjon rundt naturskog som begrep, naturtype, areal og forvaltning. Bølstad betrakter naturskog som områder med stor grad av urørthet og urskogsdynamikk. Vår skoghistoriske gjennomgang tyder på at slike områder er ytterst sjeldne og neppe finnes i områder knyttet til gruvedrift og skogbruk. Det oppsiktsvekkende er at likevel finnes det et utall av rødlistearter innenfor disse lettdrivene, hardt utnyttede arealene som for eksempel langs Tinnelva.

Forholdet tyder jo heldigvis på at naturen er mer robust enn tidligere antatt. Skoghistorien etterlater ingen tvil om at en betydelig del av furuskogsarealene fra Skien til Rjukan, de siste 400 år har vært knallhardt utnyttet for hogst og andre formål, langs et av våre største fløtningsvassdrag. Med hensyn til et vernemål på 10 prosent er sikkert deler av arealene egnet om man kun vektlegger hensynet til rødlistearter, men naturskog med urskogsdynamikk er svært lite betegnende for disse skogene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer