Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Om å drepe med ei tom plastbøtte

Det er jo bare en veps. Eller?

Geithams. Foto: Morten Günther / Nibio
Geithams. Foto: Morten Günther / Nibio

Geithams er Nordens største vepseart. Her hos oss i Norge er den akkurat i sin yttergrense for hvor den kan gjennomføre sitt livsløp før frosten farger plenen hvit, og gjør at vi må la bilen gå på tomgang for å tine rutene. Høsten kommer jo alltid som et sjokk på oss innemennesker, så noen isskrape har vi ennå ikke fått som smøring fra forsikringsselskapet eller sydentur-selgeren.

I hundre år var det ingen som så noen geithams i Norge. Plutselig dukket den opp i Østfold, og så ble den registrert både her og der. Med litt naturfagpensum igjen i hodet og noen sekunders ro i kroppen, vil du høre hennes dype during som et krigsfly.

Landets birøktere frykter henne. Hun fanger våre minste husdyr i flukten uten en tanke på massedød av nettopp biene i land vi ellers sammenligner oss med.

Biene har ikke en sjanse mot kraftig bitt og lammende gift. Som slakt blir de med henne hjem til geithamsbolet der intet menneske har vært. Vi er jo ikke dumme heller. Det er flått i skauen og småviltjakta har begynt. Da gjelder det å holde seg ved svømmebassenget eller i strandsonen der gresset er robotklipt og livet er under kontroll.

Så var det meg, da. Jeg helte ut en bøtte varmt vann. En absolutt hverdagslig hendelse i en husholdning, men plasket traff geithamsen presist og dønn overraskende både for den stolte geithamsdamen og meg selv. Hun var på jobb, og jeg hadde fri.

Hvorfor jeg rappet til henne med tombøtta, aner jeg ikke. Det var egentlig ikke i affekt heller, for hun hadde jo ikke gjort meg noe.

Stikket hennes er normalt ikke farlig for mennesker, men giftmengden er stor nok til å minne deg på at naturen er mer enn bjørneparker og sommerfugler.

Stikker hun, kommer du aldri til å glemme henne.

Annonse

Vi mennesker er ikke naturens herskere. Vi har bøtter med vann, ikke brodd. Normalt er det de som vinner.

Men jeg slo bøtta i hodet på henne på instinkt. Hun ble erklært død på stedet.

Jeg bar henne inn og betraktet henne i godt lys og med lupe. Alle geithamsdamer har et rødt felt på hodet. Hun også.

Men hun har mistet sin stolthet.

Jeg må innrømme at jeg er lei meg. På mine egne vegne. Det var jeg som bøtteslo henne mens hun lå nede.

Bare en veps, sier du?

Nei, en del av et økosystem og et kretsløp. Det er mye finere å se insekter som flyr og jakter, enn som vrak under en lupe. Ikke har jeg ulven å skylde på heller.

Bøtta sprakk ved hanken. Jeg må til lavpriskjeden å for å skaffe en ny.

Det er jo bare plast.

Og, det var jo bare en veps.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koronavirus, landbrukspolitikk og matproduksjon