Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ola Lie Berthling, ja æ hør dæ

Men jeg mener kritikken din i Nationen 20. januar om at Bondelaget har gjort lite for svineprodusentene, er uberettiget.

Svarer på svinekritikk: Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Foto: Siri Juell Rasmusen
Svarer på svinekritikk: Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Foto: Siri Juell Rasmusen

Bondelaget har jobbet for svineprodusentene, og vi fortsetter å jobbe for en svinenæring som har en viktig plass i landbruket.

Les innlegget fra Ola Lie Berthling her:

Et eksempel er nettopp bortfall av eksportstøtte for svinekjøtt, hvor Berthling mener lite er gjort. Både da Stortinget behandlet Globaliseringsmeldingen, hvor dette var foreslått, og for statsbudsjettene for 2017 og 2018, krevde Bondelaget kompenserende tiltak for alle som ble rammet av ny WTO-avtale.

Samtidig krevde vi å få kompensert for økte importkvoter, blant annet 300 tonn ribbe fra EU. Mens opposisjonen støttet våre framlegg, var regjeringen negativ. Likevel ble det 75 mill. kr. i engangsbevilgning til investeringsstøtte for omlegging til «produksjoner med produksjonsmuligheter i det norske markedet».

Etter mye jobbing med en vanskelig nedskalering av melkeproduksjonen, åpnet endelig muligheten seg for statlig medfinansiering. Det hører også med til historien at da hadde et annet parti inntatt Landbruks- og matdepartementet.

Annonse

I 2019 fikk vi også endelig et nytt konsesjonsregelverk på plass for gris. Det ivaretar både intensjonen i regelverket ved å fjerne muligheten for engangspurker, og de som lovlig har utnyttet regelverket får overgangsordninger. Jeg mener vedtatte regulering vil fungere godt.

Ditt innspill er at det hadde vært bedre å regulere etter antall smågris. Det var ulike meninger internt i næringen. For at ikke dyktige smågrisprodusenter med mange avvente smågris skulle gått ned i produksjon måtte antall smågris vært satt høyt og i realiteten kunne det økt konsesjonsgrensene, trolig med minst 30 prosent.

Det ville vært svært uheldig for markedsbalansen. Overproduksjonen ble stor etter siste heving. Hvor hardt næringen skal stå på et standpunkt må også ses mot risikoen for ikke å få et bedre regelverk på plass.

Et annet spørsmål Bondelaget har jobbet mye med de siste årene, er muligheten til å få en utkjøpsordning for næringen. Alle er tjent med en situasjon med balanse i markedet, og utkjøpsordning er et virkemiddel for å få til dette.

Jordbruksoppgjøret 2018 handlet fra vår side mye om å få verktøy til å gjennomføre det som er landbrukets ansvar; balanse i markedet. Vi fikk det til selv om det politisk satt langt inne. Uten utkjøpsrunden 2018/19 hadde markedssituasjonen vært mye verre og med lavere oppgjørspris til bonden.

Av andre saker, kan jeg minne om at Bondelaget har jobbet for økt prisnedskriving på korn for å unngå store kostnadsøkninger på fôr til svin og fjørfe. Gjennom Bondelagets påtrykk sikret vi mulighet i jordbruksavtalen til frivillig reduksjon/dugnad, og har fått på plass erstatningsordninger for de som rammes av LA-MRSA. Dette jobbes det også videre med.

Norges Bondelag jobber også med andre forhold enn økonomiske rammebetingelser for svinenæringa, som for andre næringer. Det handler om dyrevelferd, omdømme og utvikling av næringa.

Det er mange oppslag i Nationen om nedskalering av melkeproduksjonen, det er en stor sak. Det betyr ikke at Bondelaget bare er opptatt av det. Sannheten er at vi bruker store ressurser for svinenæringen. Du skal vite at når det «brenner» for noen produsentgrupper, uansett hvilken, er Bondelaget der!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kanaliseringspolitikken: Stemmer kart og terreng, åker og eng?