Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økt matsikkerhet med mer økologisk produksjon

Det haster å øke inntekta til norske bønder om vi skal øke matsikkerheten. Nå trengs det et gigantisk, grønt løft for landbruket.

Selv om etterspørselen etter økologisk mat har vært økende over en rekke år, følger ikke produksjonen i Norge etter, skriver innleggsforfatterne. Foto: Svein Kjøde/Debio
Selv om etterspørselen etter økologisk mat har vært økende over en rekke år, følger ikke produksjonen i Norge etter, skriver innleggsforfatterne. Foto: Svein Kjøde/Debio

Det norske jordbruket er i krise. Allerede før Putin begynte å bombe Ukraina, hadde energikrisen ført til galopperende priser på alt fra oppvarming av fjøs og veksthus, til kraftfôr, mineralgjødsel og plantevernmidler.

Flere bønder vurderer nå å legge ned. Inntektene i jordbruket har i mange år sakket akterut i forhold til andre grupper. Det at stadig færre ønsker å være bonde er i dag den største trusselen mot norsk matsikkerhet. Samtidig gir klimakrisens ekstremvær mer usikre avlinger.

I dag importeres altfor mye av maten vår, særlig fra Europa. I verdens største eksportmarked, EU, satses det nå stort på bærekraftig matproduksjon. I den nye “Farm to Fork”-strategien skal bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika reduseres med 50 prosent. I tillegg skal en fjerdedel av landbruksarealet bli økologisk. Alt sammen innen dette tiåret er omme.

Det er ikke tilfeldig at EU satser på økologisk matproduksjon. EU peker på at markedet for økologisk mat vil fortsette å vokse, og at økologisk landbruk drar landbruket som helhet i en bærekraftig retning med en positiv innvirkning på biologisk mangfold og jordkvalitet. Fravær av kjemiske plantevernmidler er positivt for både miljø og helse.

Ikke minst: Et miljøvennlig landbruk ansees også som mer attraktivt og bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekke seg unge bønder.

Også vi nordmenn ønsker oss mer norsk og miljøvennlig mat. Omsetningen av økologiske varer i dagligvare har økt med 14 prosent siden 2019. Og hele 27 prosent sier de velger økologisk mat der det er mulig. Det er det dessverre ofte ikke.

Selv om etterspørselen etter økologisk mat har vært økende over en rekke år, følger ikke produksjonen i Norge etter. Når man selger økologiske epler fra Italia eller løk fra Nederland, heller enn fra Norge, betyr det tapte inntekter for norske bønder.

Om ikke Norge skal sakke akterut og bli mer avhengig av import, trenger vi tydeligere ambisjoner. Hele 15 organisasjoner har krevd et forpliktende økomål for Norge, slik man har i EU. På Stortinget har SV tatt til orde for en opptrappingsplan mot 20 prosent økologisk innen 2030.

Dette er mulig. Sverige har nådd et slikt mål allerede. Danmark er på god vei. Nøkkelen? De har satt tydelige mål, særlig for offentlige innkjøp av økologiske varer i alt fra kommunale sykehjem og skoler til statlige sykehus. Begge land har et mål om 60 prosent økologisk i offentlige innkjøp. Forskning viser at det har gitt bonden et trygt grunnlag for å satse bærekraftig, og Riksrevisjonen har lenge etterlyst en tilsvarende satsing i Norge.

Annonse

Viken fylkeskommune er godt i gang. Der er målet at 30 prosent av maten skal være kortreist og økologisk. Slik burde vi satse i hele Norge for å dekke den økende etterspørselen etter økologisk med norskproduserte varer.

Det haster. Krigen i Europas matfat har stengt for import fra Ukraina, Russland og Hviterussland av korn, råvarer til gjødsel og mineralgjødsel. Mineralgjødsel har aldri vært dyrere enn nå. Dette gjør Norges tusenvis av økologiske bønder til en enda viktigere del av den norske matproduksjonen. Derfor bør det settes av økte midler til økologisk rådgiving og forskning.

Men først og fremst må bondens inntekt løftes kraftig så raskt som mulig for å sørge for at vi fortsatt har matproduksjon her i landet, i tråd med FNs bærekraftsmål. Den beste beredskapen et land kan ha er tross alt bærekraftig produksjon av mat.

Dette må bli tidens største og grønneste jordbruksoppgjør. Norske bønder må få en trygget for å gjøre den jobben de ønsker mest av alt: å produsere trygg og bærekraftig mat til den norske befolkningen, i solidaritet med folk i fattige land, som også må få tilgang på mat.

Innlegget er signert:

Bodhild Fjelltveit, nestleder, Norges Bondelag

Eli Berge Ness, nestleder, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Idun Bjerkvik Leinaas, leder i DebioInfo

Kjersti Berge, fagkoordinator, Norsk Landbruksrådgiving

Markus Hustad, daglig leder, Økologisk Norge

Neste artikkel

Folkets nei fra både 72 og 94 står seg godt