Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Også Nav er reguleringslager

I programmet Matsjokket var det flere enn Hivju som fikk sjokk over hvor mye sauekjøtt som ligger på lager i Norge.

Også et reguleringslager: Nav. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Også et reguleringslager: Nav. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

600 tonn norsk sauekjøtt ligger på frys, samtidig som vi importerer 1000 tonn utenlandsk av samme art. Den hendige mekanismen som ble belyst i programmet, kalles Reguleringslager, og er en puslebrikke i den strukturen som driver en viss type systematferd. Denne gangen matforsyningen i landet vårt.

Atferden til et system, bestemmes av strukturen. Et hull ett sted, kan fylles med overproduksjon fra et annet sted.

Problemer blir det derimot hvis alle har overproduksjon, og lagrene er fulle. Da mister lagrene sine evne til nettopp å være regulerende, og begynner å minne om konstant opplag.

På Nav er det til enhver tid omtrent 100.000 arbeidsledige nordmenn "i opplag". Dette ligner vedvarende arbeidsledighet, såkalt strukturell arbeidsledighet. I tillegg har antall arbeidsinnvandrere ifølge Forskning.no passert 200.000. Dette er arbeidskraftimport, som langt overgår den norske arbeidskraften vi selv har "på lager".

Annonse

Nav er altså også et slags reguleringslager. Arbeidskraftimport fortrenger (i noen sektorer) norske arbeidsressurser, akkurat som utenlandsk sauekjøtt fortrenger norsk kjøtt.

Samme atferd ser vi i andre systemer som har samme struktur. Norsk gras er også et slags reguleringslager. Mens stadig mer norsk jordbruksareal står ubrukt, importerer vi om lag 1 million tonn kraftfôr fra utlandet årlig. Effektivitet kaller de det. Men det er fordi flere innsatsledd gror igjen, eller er fryst ned på lager. Ute av syne, ute av sinn.

Så hvilke løsninger fremmes for å håndtere lagrene? Det gjøres lite med import og overproduksjon. I stedet får vi høre, som "løsning på sauelageret": "Du må kjøpe mer kjøtt". Som løsning for arbeidslinja? "Du må stå lenger i jobb". Så feedback-strukturen i systemet er altså at det som fremmes som løsning (mere!), faktisk er årsak til problemet.

Arbeidstakere får beskjed om å stå lenger i jobb og jobbe fulle dager, dermed frigjøres ikke nok arbeidsplasser i henhold til arbeidskraft, - og Nav-lageret består. Sauebøndene får for lite betalt per kilo kjøtt de avler frem, og dermed insentiv til å avle frem enda mer. Lageret består.

Alle land i verden har sine reguleringslagre, om det er av dyr, materialer, gress, eller mennesker, – alt nedfryst, nedgrodd, og forhindret, fra å fullføre sitt potensial og være til nytte. Når vi har store lagre rundt omkring i strukturen, er det sterkeste insentivet nemlig å fylle dem. Dessverre.

Så kanskje er løsningen det kontra-intuitive trekket: å heller kvitte seg med en del av lagrene, betale ordentlige priser for mindre, – og dele på arbeidet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Regjeringskrise - men for hvem?