Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Også bedriftsfotball har regler og dommer

En professor på oppdrag for en konkurrent står selvfølgelig fritt til å mene hva som er best organisering for Tine, men heldigvis er det eierne selv som tar slike avgjørelser.

 Velkommen: Jeg ønsker Hjelmeng hjertelig velkommen til en prat og faktabasert gjennomgang av dette viktige tema som grunnlag for fremtidige debatter, skriver Tines Gunnar Hovland. Foto: Siri Juell Rasmussen
Velkommen: Jeg ønsker Hjelmeng hjertelig velkommen til en prat og faktabasert gjennomgang av dette viktige tema som grunnlag for fremtidige debatter, skriver Tines Gunnar Hovland. Foto: Siri Juell Rasmussen

Debatten rundt de konkurransepolitiske tilskuddene har hatt høy aktivitet de siste ukene. Det er et utrolig viktig tema for fortsatt levende bygder over hele landet, men det blir dessverre også fremsatt påstander som ikke stemmer og som forstyrrer bildet for de som prøver å følge med.

Det er ikke rart at partene har forskjellige meninger ut fra ståsted, men konspirasjonsteorier uten hold i virkeligheten fører galt av sted.

Professor Hjelmengs innlegg 5. mars prøver igjen å så tvil om aktiviteten til Tine Råvare og til ansvarlige myndigheters overvåking av ordningene. Han mener diskusjonen minner om en bedriftsfotballkamp. Der som i profesjonell fotball, må begge lag forholde seg til samme regler og respektere dommeren.

Prisutjevningsordningen er et sett med regler som danner et viktig fundament for melkeproduksjon over hele landet. Hensikten har hele tiden vært å gi alle bønder lik muligheter for pris på melka, uavhengig av hva den blir brukt til, hvor du bor og hvilket meieri som foredler den.

For 20 år siden ble det i tillegg innført tilskudd i ordningen for å stimulere til økt konkurranse i meierimarkedet. Nå, cirka 2 milliarder konkurransetilskuddskroner senere, har dyktige konkurrenter lykkes og blitt milliardselskaper selv med bedre marginer enn det Tine har.

Som Nationen har skrevet, er Q-meieriene sine markedsandeler for melk mer eller mindre likt med Tine, i de mest sentrale områdene der de velger å satse, og på økologisk melk er Rørosmeieriet og Änglamark betydlig større enn oss.

Annonse

På ost har mange dyktige gårdsysterier og Synnøve Finden, sammen med en dobling av importen, har økt utvalget betydelig. Ser man på selve ostehyllene i en typisk butikk har Tine nå omtrent 40 prosent av plassen.

Det var riktig å innføre tilskuddene for 20 år siden. Nå har forbrukerne har fått økte valgmuligheter, aktørene er blitt store, dyktige og lønnsomme selskaper og konkurransen skjerper alle. De politiske målene med tilskuddene er oppnådd. Det er derfor nå riktig å konkurrere på like vilkår. Det vil styrke konkurransekraften til norsk melk for alle aktørene og sikre like muligheter for bønder i hele landet, ikke bare i de sentrale områdene.

Når Hjelmeng mener det pågår «systematisk diskriminering» og at «konkurrenter skvises på margin», stemmer ikke det. Faktum er at konkurrentene har høyere margin enn Tine i 2019, om en studerer regnskapene. Systemet han går til angrep på er transparent. Samtlige aktører i markedet får tilgang på melk de bestiller på like vilkår. Det foretas jevnlig uavhengige gjennomganger og tilsyn fra ansvarlige myndigheter, eller dommeren om du vil.

I pandemiåret 2020 ble det betydelig melkeunderskudd grunnet raskere økning i etterspørsel enn kuene klarte å øke produksjonen. Samtidig videresolgte Tine Råvare mer enn 250 millioner liter melk til våre konkurrenter. Alle aktørene fikk de volumene de hadde bestilt, uten avkorting, bortsett fra Tine. Vi måtte redusere produksjon og kampanjer grunnet manglende tilgang på melk. Hvor Hjelmeng henter dokumentasjon for påstandene fra er derfor vanskelig å forstå.

En professor på oppdrag for en konkurrent står selvfølgelig fritt til å mene hva som er best organisering for Tine, men heldigvis er det eierne selv som tar slike avgjørelser. Og i over 160 år har samvirke vært deres foretrukne selskapsform.

Siden regler er nevnt: Jeg mener at den som leser en tekst fortjener å vite hvem som har skrevet den. Derfor signerer jeg med navn og jobbtittel, slik at det ikke skal være noen tvil om hvilke interesser jeg representerer. Det er riktig at det fremgår i én artikkel at Hjelmeng er betalt av den ene part for å skrive som han gjør, men det er kun fordi en våken medarbeider i Tine kontaktet Nationen om at dette var noe leserne fortjente å bli opplyst om.

Samtidig ønsker jeg Hjelmeng hjertelig velkommen til en prat og faktabasert gjennomgang av dette viktige tema som grunnlag for fremtidige debatter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Løgn, forbannet dikt og dolkestøt