Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nyt de norske pølsene og send en liten tanke

Koster å produsere: Trygg og god norsk mat kommer ikke gratis. Foto: Mariann Tvete

Juli måned og sommerferien er her, en tid med sol, bading, og sene varme kvelder. Ingenting slår en lun kveld med mennesker man er glad i og lukta av grillmat som fyller lufta. Men i år har dette vakre, etterlengtede scenarioet en bismak. Det har vært en hard vår og en tøff tidlig sommer for flere av landets bønder.

Pelsdyrbøndene har opplevd en hver bondes mareritt, at næringen en driver, og elsker, har blitt hatet og nedlagt. Av en regjering som gikk til valgkamp med at de skulle beskytte og styrke næringen. En regjering som har snudd totalt og heller jobbet for nedleggelse. Som har vedtatt en nedleggelse.

Mange vil møte en økonomisk krise. Bruket de har investert flerfoldige kroner i blir verdiløst, og de må finne seg noe annet å gjøre. Noe annet å legge sjelen og livsgleden i.

Et massivt press både fra media og Ola Nordmann, foreldre som må si til barna at de ikke må snakke for høyt om hva de driver med hjemme, i frykt for at det vil skape negative reaksjoner på skolen.

Å balansere bondeyrket med et hverdagsliv med barn, fritidsaktiviteter og middag er vanskelig nok i seg selv. Det å i tillegg måtte takle en usikker fremtid angående økonomi og fremtidsplaner gjør det desto vanskeligere.

Grisebønder som den siste tiden har opplevd at en dokumentar om næringen drar ned hele landets syn på svineproduksjon. At det blir lansert kampanjer og «challenges» som går ut på å boikotte sommerkotelettene og pølsene på grillen i år. Kjendiser som er forbilder for mange, som fronter og øker den negative omtalen.

Annonse

Fellesnevneren for disse sakene er dyrevelferd. Pelsdyrnæringen har i mange år fått massiv kritikk for at dyrene ikke har det bra nok, selv om dyrevelferden er i verdensklasse. Ingen næring har like mye tilsyn, like mange retningslinjer, og like stor andel friske og sunne dyr. Konsekvensen av nedleggelsen gjør at produksjonen flyttes til land som ikke er i nærheten av like god velferd. For etterspørselen er der. Selv om flere og flere merkevarer boikotter pels så er det fortsatt en etterspørsel for det, og denne må og vil tilfredsstilles. I land der dyrene ikke er i nærheten å ha det like bra som de, hadde det, i Norge.

I 2016 ble det, etter flere avvik i landets grishus, tatt en stor opprensking. Flere tilsyn ble gjort, og de som ikke skal drive med dyr fikk ikke gjøre det lenger. For det finnes de som ikke skal drive med dyr. Og de skal lukes vekk. Men det er også de som elsker jobben sin, elsker dyrene sine, som skal få fortsette.

En hver ekte bonde elsker det han gjør, er oppriktig glad i dyrene sine, og kjenner et lite stikk når slaktebilen ruller inn i gårdsrommet.

Det at et par bønders manglende velferd drar ned en hel næring er uutholdelig. At troverdigheten en har blant det norske folk svekkes, svir og gjør vondt.

Å være bonde på heltid er en livsstil. Man legger opp livet etter hvordan ståa er på gården. Gården og de som lever der setter linjene for når en tar seg ferie, når en legger seg om kvelden og når en kan sette seg ned og ta en pust i bakken. Og det er en glede, et privilegium. Det å lage god, norsk mat er noe verdifullt som de som driver med det elsker å kunne forvalte.

Så nyt de norske pølsene, også i år, og vær sikker på at de som har produsert dem står på 24 timer i døgnet for at dyrene de kommer fra skal ha det bra. Og send en liten tanke til dem som står i sitt livs mareritt, de som sliter med å få kabalen til å gå opp, og som må ta flere vanskelige valg i tiden som kommer. Norsk landbruk er sjeldent, en skatt som vi må ivareta og elske.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Passiv Elvestuen om framtidig matproduksjon