Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny matpolitikk uten Frp

Altfor lenge har Stortinget latt seg styre av ultraliberalistene i Landbruksdepartementet. Listhaugs og Dales destruktive matpolitikk må nå erstattes av en politikk som bekrefter Stortingsflertallets intensjon med jordbruket.

Gras: Den billige kraftfôrimporten fortrenger norske grasarealer, skriver innsenderen. Foto: Lars Bilit Hagen
Gras: Den billige kraftfôrimporten fortrenger norske grasarealer, skriver innsenderen. Foto: Lars Bilit Hagen

For 35 år siden besluttet Stortinget at bondens inntekt skulle økes til industriarbeiderlønn, selvforsyningen skulle opp på 52 prosent, og jordbruksarealet skulle økes med 1 million dekar for å redusere importen av kraftfôr. Vi gikk den motsatte vei.

Hver måned ankommer en skipslast Fredrikstad fra Brasil. Årlig ankommer 400.000 tonn soyabønner, den viktigste ingrediensen i bøndenes kraftfor (samt lakseoppdretterne). For å produsere 1 kilo storfekjøtt går det med 4,5 kilo kraftfôr. For å produsere 1 kilo lammekjøtt går det med 2 kilo kraftfôr.

Kraftfôrprisen settes så lavt at norske kornprodusenter heller dyrker gras. Kraftfôrprisen må dramatisk opp for at kornbøndene skal se det likt å videreføre produksjonen på de relativt små kornarealene Norge har. Dette gjelder både for matkorn, men spesielt for dyrefor.

Samtidig fortrenger den billige kraftfôrimporten norske grasarealer. 13 prosent (1,5 millioner dekar) av vårt grasareal er allerede ute av drift. Her i Troms er hele 37 prosent av grasarealet ute av bruk. Og beitebruken utgjør i dag bare 10 prosent av kuas for, altså i sterk kontrast til Tines glansbilder. ”Soyakua” er dårlig PR.

Annonse

De tidligere landbruksministre fra det såkalte Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Jon Georg Dale, sin påstand om at økt produksjon resulterer i økt inntekt for bøndene er rent snikksnakk. Den overproduksjonen vi i dag er vitne til på praktisk talt alle husdyr er drevet frem av billig kraftforimport fra den andre siden av planeten med enorme miljøødeleggelser som resultat.

De 40.000 gjenværende bøndene har i dag høyere utgifter (32 milliarder kroner) enn hva de oppnår i markedet (30 milliarder kroner). De lever altså av 12 milliarder kroner i statlige overføringer, som hele tiden må økes for å imøtekomme galopperende utgifter ved overproduksjonen, samt en gjeldsbelastning som trolig ligger på rundt 70 milliarder kroner. En liten renteøkning vil mao. være fatal for norsk matproduksjon. Og norske forbrukere.

Et alternativ til økte statlige overføringer bør etter mitt skjønn være en økt pris i markedet. Med norske lønninger trenger vi ikke billig kjøtt. Bare 11 prosent av norske inntekter går til mat. Det er vel derfor vi kaster 25 prosent av maten – til en verdi av 20 milliarder kroner, med et urovekkende høyt klimagassutslipp på kjøpet.

For å styrke bøndenes langsiktige økonomi må en større del av kraftforet byttes ut med egetprodusert grovfôr; overproduksjonen må reverseres; selvforsyningsgraden må opp.

Og – som et apropos til de forestående jordbruksforhandlinger – alt dette kan styres gjennom tilskuddsordningen, om bøndene og Staten blir enige om at Norge omsider trenger en bærekraftig matpolitisk kurs.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Soyabruken til norsk husdyrhold