Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nullvisjon for plast på avveie

Vi har plast i og rundt oss og har ikke godt nok oversikt over konsekvensene.

Inger Johanne Brandsrud, bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag. Foto: Emma Gerritsen

Vi leser stadig oppsiktsvekkende oppslag om plastproblemet forbrukssamfunnet har skapt. Norge har god avfallshåndtering, men likevel havner plast på steder der det ikke skal være; i havet, langs strendene, i skogen og på jordene.

Det er høyst nødvendig at vi går inni oss selv og tar ansvar. Norges Bygdeungdomslag krever en nullvisjon for plastavfall på avveie.

Det er i hovedsak to problemer med plast på avveie. Plast kan brukes igjen og igjen og igjen. Havner det på dynga, kan det ikke gjenvinnes for å dekke etterspørselen etter plastprodukter. For det andre forurenser plast kloden og utgjør en reell trussel mot livet på land og i havene.

Totalt har det siden 1950 blitt laget 8,3 milliarder tonn plast, 30 prosent av dette er fortsatt i bruk, resten har havnet på dynga, blitt brent eller resirkulert. En artikkel på forskning.no sier at hele 80 prosent har havnet på dynga og etter hvert finner det veien til havet.

Til tross for mer oppmerksomhet om plastforsøpling øker etterspørselen. Forbruket av plast ligger i dag på rundt 40 kilo per person i Norge. Verden over øker forbruket, og mange steder bygges det flere anlegg for ny plastproduksjon. Det er antatt at plastproduksjonen dobles fire ganger frem mot 2050. Samme år vil det være mer plast enn fisk i havet.

Annonse

Satsingen på mer plastproduksjon er en klima- og miljøtrussel. Det betyr mer klimagassutslipp, både av råstoffet og produksjonen. I tillegg kan enda mer plast potensielt havne i naturen og skade livet på jorden, hvis vi ikke har god nok avfallshåndtering. Plast tar kanskje kort tid å lage, men brytes ned sakte – opp mot 500 år. Det er tvil om det forsvinner helt eller kun brytes ned i mindre biter, kalt mikro- og nanoplast.

Grønt Punkt Norge viser at landbruket er god på å gjenvinne plast, så mye som 85 prosent ble gjenvunnet i 2017. Dette er vel og bra, sammenlignet med gjenvinningsgraden fra husholdninger, som ligger på 38 prosent. De øvrige prosentene skaper imidlertid et stort problem.

Tall fra Hold Norge Rent viser at personlig forbruk var den største kilden til plastsøppelet som de frivillige fant og samlet inn under Strandryddeuka 2018. Drikkeflasker, plastbokser, plastposer, snus og sneiper var blant de vanligste funnene. Det viser at vi alle må bli bedre til å sortere plasten riktig. Vi trenger effektive og gode ordninger på dette.

Og ikke nok med det – for det er ikke kun den synlige plasten som er et problem, også den usynlige. Primærkildene til mikroplast i Norge er dekkslitasje fra bilder, gummigranulat fra kunstgressbaner, maling, tekstiler og hudpleieprodukter, ifølge Hold Norge Rent. Det er blitt funnet plast i alt fra pattedyr, plankton og mennesker.

Vi har plast i og rundt oss og har ikke godt nok oversikt over konsekvensene. Vi vil derfor at det blir utmeislet en politikk som setter mikroplast for alvor på agendaen.

Det er for sent å være før var, men ikke for sent å være etter snar. Derfor kommer det et rop fra oss som er framtida: Nå er det på tide at plastproblematikken kommer ordentlig på dagsorden hos alle politiske partier, organisasjoner og bedrifter. Ord må bli til handling. Ellers så har vi som er framtida, ingen framtid!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Fjær, egg og hanekylling til påske