Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nullbeiting; holdninger eller politikk?

Er Tine bekymret over at melkebruk blir lagt ned?

Handler beiting om bøndenes holdninger, eller om politikk og praktiske konsekvenser av strukturrasjonaliseringen, spør Cecilie Sørli. Foto: Hilde Lysengen Havro

Marit Haugen i Tine skriver i Nationen at beitekravet er til for å følges og at det dreier seg om bøndenes holdninger til dyrevelferd, som ifølge Haugen er i stadig bedring. Men handler nullbeiting, altså at kyrne står inne om sommeren, egentlig om holdninger? Eller handler det om politikk og praktiske konsekvenser av strukturrasjonaliseringen som melkeproduksjonen har vært igjennom de siste 60 åra?

På 50-tallet var andelen beite i kyrnes fôrrasjon 36 prosent, mens kraftfôrandelen var 18 prosent. Noen tiår senere var dette snudd på hodet. Var det virkelig en forverring av bøndenes holdninger som var årsaken til denne endringen? Eller kan det ha vært en villet politikk der målet var å produsere mest mulig melk mest mulig effektivt?

Landbrukets egne rådgivere anbefalte fra 60-tallet og utover, at kua skulle stå inne og spise kraftfôr og høsta grovfôr for å yte mest mulig. På slutten av århundret kom beitekravet, men omtrent samtidig kom også privat kjøp og salg av kvoter og varsel om krav om løsdriftsfjøs. Begge deler sterkt strukturdrivende, og andelen melkebruk har vært sterkt redusert siden århundreskiftet.

Annonse

Jo større besetningene blir, jo vanskeligere blir det å drive med aktiv beiting. Det blir mye tråkkskader på beitet av store flokker, og få har nok areal rundt fjøset til å ha beite til mange kyr. De siste årene har robotteknologien for alvor gjort sitt inntog i fjøset, noe som ytterligere har vanskeliggjort beiting. Når kyrne skal melkes av melkerobot, må de holde seg i nærheten av roboten. Melkeroboten med sitt ene melkeorgan er ekstremt ineffektivt i forhold til manuell melking med flere melkemaskiner.

Jeg har ikke registrert at Tine har uttrykt noen videre bekymring over den utviklingen vi har sett de siste tiåra. I en podkast på Tine om nedskaleringen av melkeproduksjonen det neste året, uttalte Tine-topp Johnny Ødegård at "for noen vil det være riktig å avvikle melkeproduksjonen".

Jeg oppfattet heller ikke at Marit Haugen var veldig bekymret over at melkebruk står i fare for å bli lagt ned. Færre hentepunkt er kanskje lønnsomt, men kun i det korte løp. Jo færre melkebønder vi blir, jo dårligere blir beiteressursene utnyttet, og jo færre som kjenner en bonde, jo større blir konfliktene og hysteriet rundt vårt dyrehold.

Når skal storbøndene forstå dette?

Dette blir siste debattinnlegget fra meg på en stund, men jeg må bare uttrykke min store skuffelse over landbrukstoppene i Norge som ikke tar et oppgjør mot sentraliseringen og industrialiseringen av dyreholdet. At landbrukstoppene i sommer i stedet har valgt å skylde dårlig dyrevelferd på holdninger, er ekstremt skuffende.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om å spise eller bli spist