Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nortura Otta

Nortura Otta, som en gang i tiden het Gudbrandsdal Slakteri, avdeling Otta, er foreslått lagt ned, og storfeslaktingen flyttes fra et av landets største ammeku- og storfedistrikter til Rudshøgda i Ringsaker, i et kornområde mer enn noe annet.

Nedleggingstruet: 70 arbeidsplasser i Sel er truet av nedleggelse. Foto: Siri Juell Rasmussen

70 arbeidsplasser forsvinner fra Sel, og trailertrafikken på E6 sørover i Gudbrandsdalen tiltar.

Det bondeeide kjøttsamvirket besto for 50-60 år siden av 12 regionale andelslag med NKF som paraplyorganisasjon. På den tiden da landbruksingeniørene forvandlet bransjen fra håndverk og slaktehus til industrielle kjøttfabrikker, basert på samlebåndsprinsippet, eller rettere sagt, "de-samlebåndsprinsippet", i årene etter annen verdenskrig.

Konseptet var hentet fra de store slakteriene i Chicago på begynnelsen av 1900-tallet. Enkelt fortalt, i den ene enden kommer dyret inn, blir "demontert" langs slaktelinjer, og ut kommer foredlede kjøttprodukter. I mellom ligger store fryselagre for kjøttskrotter, den praktiske siden ved det som kalles markedsregulering for kjøtt.

I parentes bemerket, var det fra de samme slakteriene i Chicago Henry Ford hentet ideen om å bygge T-Forden etter samlebåndsprinsippet.

I dag er det bondeeide kjøttsamvirket og egg- og kyllingsamvirket et landsomfattende konsern med konsernledelsen sittende på Løren i Oslo, og med fabrikksjefer på stadig færre steder rundt om i landet. Det begynte i 1963 med at fire slakteriselskaper i Hedmark og Oppland ble fusjonert inn i Hed-Opp. Og resten er historie.

Er dagens struktur rasjonell? Tidens markedsliberalistiske melodi tilsier at det er den. Men det er ett problem. Som ligger i forskjellen mellom et aksjeselskap, hvis mål er å optimalisere utbyttet for aksjonærene, og et samvirkeforetak, hvis mål er å skaffe medlemmene best mulig pris for salgsproduktene, og i forlengelsen av det samvirkeforetaket sett både som en demokratisk medlemsorganisasjon og forretning.

Annonse

Som Trygve Slagsvold Vedum pleier å si: De som bestemmer, må være nært folk. For Norturas styreleder Trine Hasvang Vaag er nedleggelsen av Otta et skritt på veien til å ruste konsernet for fremtiden. Mon det. Hvor mange skritt er ikke tatt på den veien allerede, og enda er man ikke kommet lenger?

Det går dårlig for Nortura. Konsernsjefen ble vist døra i fjor høst. Meierisamvirket Tine har også problemer. Storfebonde og andelseier i Nortura, Hannah Dokken i Sel, har tillatt seg å stille noen spørsmål i Nationen vedrørende visdommen i den stadig tiltagende sentraliseringslinjen.

Les Hannah Dokkens innlegg:

Er det egentlig særlig lurt å trekke toppsjefene inn til Oslo? Og "bare" ha fabrikksjefer i felten? Demokratisk lurt kan det umulig være. Men forretningsmessig? Tja, med dagens vekt på dyrevelferd og lokale mattradisjoner? Med dalfører som Gudbrandsdalen og Østerdalen lagt åpent for private meieri- og slakteri-aktører med konti i skatteparadiser?

Den gang man bygde opp den industrialiserte kjøttindustrien etter annen verdenskrig, var det kvantitet som sto i sentrum, oppdraget var å skaffe mat til befolkningen. I dag er problemstillingen nærmest motsatt, å skaffe kravstore kunder kvalitetsmat.

Landsomfattende, fjernstyrte konsern er kanskje ikke svaret på det? Det gjør neppe saken bedre at styret i Nortura har ansatt administrerende direktør i Siemens Norge som ny konsernsjef, en virksomhet som er så langt unna landbrukssamvirket som det er mulig å komme. Og når styreleder Vaag til overmål begrunner ansettelsen av Anne Marit Panengstuen med hennes "digitale transformasjon" av Siemens, må Vaags misforståelse av sin oppgave sies å være tilnærmet komplett.

Som Gudleiv Forr minnet om i en petitartikkel i Dagbladet for en del år tilbake: "Det var dette Norske Meierier glemte da de skaffet seg direktør utenfra for en del år siden." Og hva var det de glemte? Jo, samvirketanken og den kulturen det innebærer. Det er noe langt mer og langt mer komplekst enn "digital transformasjon”.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunevalet er eit skjebneval for kystkommunane