Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norske sparepenger kan skade Amazonas

Fransk yoghurt og brasiliansk biff har høy risiko for å bidra til avskoging. Og de er produsert med bruk av norske sparepenger.

Stor risiko: Risikoen for at norske banker bidrar til avskoging er stor, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Stor risiko: Risikoen for at norske banker bidrar til avskoging er stor, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Skogbrannene i Amazonas preget nyhetsbildet for et år siden. Oppmerksomheten i år har vært langt mindre, men brannene har som Nationen meldte i sommer vært enda verre. Regnskog, savanne og våtmark i Brasil er truet av avskoging.

Avskogingen er drevet fram av høy etterspørsel etter kjøtt og soya. Verdifull natur blir til beiteområder og plantasjer for produkter som stort sett skal eksporteres. Kampen om ressursene fører med seg vold mot urfolk og miljøforkjempere.

Ansvaret for å unngå miljøskade er pulverisert og strekker seg fra brasilianske åkere til Europa og Kina. Soya brukes i fôr til dyr vi spiser, og supermarkedkjeder selger såkalt regnskogbiff. Presset kommer fra mektige soyaforhandlere og kjøttprodusenter, men også fra selskaper som bruker eller omsetter varene.

En ny rapport fra Framtiden i våre hender viser at norske penger går til selskaper med høy avskogingsrisiko i Brasil. Minst 6,44 milliarder kroner gikk fra sju norske banker til 17 slike selskaper de siste fem årene. Oljefondet har investert omtrent 19 milliarder i 18 av selskapene.

Annonse

Dette er soya- og kjøttselskaper i Brasil, supermarkedkjeder som selger regnskogbiff og produsenter av fôr, svin, fjørfe og meieriprodukter med risikosoya i Kina, Europa og Brasil.

Rapporten er del av en internasjonal studie i Fair Finance International, som avdekker at finansinstitusjoner i Nederland, Tyskland og Norge har bidratt med minst 20 milliarder amerikanske dollar til 59 risikoselskaper siden 2015.

Flere norske aktører ligger foran sine europeiske konkurrenter i arbeidet med myndighets- og selskapsdialog, aktivt eierskap og eksklusjon for å unngå investeringer i avskoging.

Tross dette viser vår undersøkelse at de norske bankene er inne i selskaper med høy risiko for å bidra til avskoging. Det er i liten grad snakk direkte investeringer, men heller lenger ut i verdikjeden i selskaper som omsetter risikosoya eller regnskogbiff.

Risikoen for at norske banker bidrar til avskoging er stor. Flere selskaper i studien er anklaget for avskoging, og enkelte mangler grunnleggende tilnærming til problemet. Selskapene har betydelig makt i leverandørkjedene og må ta ansvar.

Når sju norske banker og vårt eget oljefond har bånd til slike selskaper, krever det handling.

Investorene må se avskoging som en helhet. Kompliserte leverandørkjeder krever en omfattende analyse av avskogingsrisiko. Investorene må ta ytterligere grep i porteføljene, blant annet konkrete krav, tidslinjer og konsekvenser for manglende handling. Det betyr reaksjoner når selskaper viser seg å bidra til avskoging, eller ikke tar problemet på alvor.

Dialog kan ikke bli en hvilepute; forpliktelser må reflekteres på bakken.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

For eller imot ulv?