Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk storfekjøttproduksjon er bærekraftig

Det er ikke de biologiske prosessene ved matproduksjon som utløser en klimakrise, men den eksplosive økningen i bruk av fossilt brennstoff.

Klimabelastningen ved å fly mennesker hele verden rundt for å fylle hoteller og delta på møter og konferanser, burde hatt langt større fokus enn kjøtt fra norske husdyr, skriver Leif Helge Kongshaug. Her presenterer Gunhild Stordalen Eat-Lancet-rapporten. Foto: Siri Juell Rasmussen

Klimabelastningen ved å fly mennesker hele verden rundt for å fylle hoteller og delta på møter og konferanser, burde hatt langt større fokus enn kjøtt fra norske husdyr.

Norske ammekyr med kalv beiter i utmarka. Der omdanner de gras til høyverdig mat for mennesker, dette kan de gjøre på grunn av drøvtyggerfunksjonen – den samme funksjonen som gjør at det dannes metan.

Den norske utmarka utgjør hele 95 prosent av landarealet vårt. Ifølge FN vil vi trenge 60 prosent mer mat i 2050. Det betyr at å utnytte utmarka effektivt er ikke noe vi kan velge, men noe vi må. Halvparten av den norske utmarka kan nyttes som beite for husdyr. Tallene fra Landbruksdirketoratet viser at det ble søkt produksjonstilskudd til 93 500 ammekyr i 2017. Av disse var 74 719 på utmarksbeite.

Gårdsmodellen HolosNorBeef og rapporten «Tackling Climate Change Through Livestock» fra FAO/FN viser det samme; Klimautslipp fra storfekjøtt produsert i Europa, er på under halvparten av utslipp fra kjøtt fra andre deler av verden.

I storfeavlen har Tyr, til forskjell fra de fleste andre land, avlet på grovfôropptakskapasitet og fôrutnyttelse. Dette gir klimagevinst. En måned kortere oppfôringstid gir en reduksjon i utslipp av CO2 på 6% pr kg slakt. Dyrene på den søramerikanske pampasen trenger 2–3 år lengre tid på å nå den samme kjøttvekten som norske storfe.

Annonse

Rapportens hovedråd om et kosthold basert på planter vil lede til et jordbruk med monokulturer konsentrert om de best jordbruksområdene.

Tyr ber om at en ser på helheten. Ammekuas fordøyelse er en del av et kretsløp – der mengden «drivstoff» dyra tar inn tilsvarer mengden som kommer ut. Dette er biologiskeprosesser – ikke menneskeskapte. Dersom alternativet er at graset råtner, noe som skjer uten beitedyr, er dette et positivt kretsløp for klimaet.

Foruten om økt klimafokus, er det også økt fokus på antibiotika i forbindelse med husdyrprodukter. Globalt dør 750.000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistente bakterier, så dette er en reell bekymring. Norsk husdyrhold har tatt dette på alvor gjennom år. Norge bruker minst antibiotika i husdyrproduksjon i Europa. Vi bruker ikke antibiotika forbyggende – bare ved sykdom. Det gjør norskprodusert kjøtt til det sunneste kjøttet i verden.

Eat-Lancet rapporten er publisert. Dette er en rapport som skal presentere hva et sunt og bærekraftig kosthold er. Bærekraftig produksjon må ta utgangspunkt i lokale forhold, basert på råvaretilgang og vekstforhold. Rapportens hovedråd om et kosthold basert på planter vil lede til et jordbruk med monokulturer konsentrert om de best jordbruksområdene.

Rapporten er derfor i strid med FNs overordnede råd om at land må ta ansvar for egen matsikkerhet og utnytte alle ressurser til matproduksjon. Vi må nok alle endre kostholdet vårt noe, men vi må også produsere all den maten vi kan ut fra naturgitte forhold der vi er. I Norge vil altså å utnytte utmarka være bærekraftig – og det gjør ammekyrne!

Det er på tide at det tas et oppgjør med de som vil endre på det som naturen har utviklet gjennom millioner av år. Det er stor forskjell på biologiske, naturskapte prosesser og menneskeskapte der det er snakk om forbruk av ikke fornybare ressurser.

Det er fortsatt slik at en ferietur til Thailand gir større klimautslipp enn hva du sparer ved å spise kjøttfritt hver mandag i 40 år! Men en begrensning her, vil vel svi mer direkte enn ved å «ta» norsk husdyrhold?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et land av middelmådighet?