Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk melk fra norsk fôr

Vi mener det er riktig å sette et mål om at alt fôret til norske kyr skal komme fra norske ressurser. For å oppnå dette, vil det være nødvendig å spille på mange strenger.

Vi vet mange er kritiske til at det importeres råvarer til bruk i kraftfôret til norske husdyr, skriver forfatterne av innlegget.  Foto: Mariann Tvete
Vi vet mange er kritiske til at det importeres råvarer til bruk i kraftfôret til norske husdyr, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mariann Tvete

Koronasituasjonen har vært en vekker. Vi har blitt mer oppmerksomme på vår evne til å være selvforsynte med mat, og etterspørselen etter norskproduserte, sunne og lokale varer har økt betydelig. Dette gir grunnlag for arbeidsplasser og er bra for verdiskapingen i Norge.

Forbrukeren er opptatt av at det skal være enkelt å gjøre gode og trygge matvalg. Vi vet mange er kritiske til at det importeres råvarer til bruk i kraftfôret til norske husdyr. Tine og Geno ønsker å gå i bresjen og gi et løfte til forbrukerne om at melka om få år kun skal være produsert med norsk fôr. I dag er norskfôrandelen på 82 prosent.

Genos visjon er «Avler for bedre liv». Med det mener vi en frisk, fruktbar og fôreffektiv ku. NRF-kua skal gi lite klimaavtrykk som er bra for planeten, ha et lavt antibiotikabruk som er bra for helsa vår (få sykedager) og gi god økonomi som er bra for bonden.

Geno har gjennom landbrukets klimaplan forpliktet seg til å avle frem en enda mer fôreffektiv ku. Med det mener vi at kua opprettholder sin evne til å produsere melk og kjøtt, men med bedre fôrutnyttelse som vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra norsk matproduksjon.

Annonse

Tines visjon er «Sammen skaper vi et levende Norge». Tine arbeider målrettet med alternative proteinkilder til kraftfôr. Gras er den viktigste proteinkilden til kua i tillegg til forkorn. Økt bruk av norskproduserte bønner, erter og raps i fôret kan redusere behovet for importerte fôrmidler.

Samarbeidsprosjektet Foods of Norway har som mål å finne nye proteinkilder som kan brukes i fôret til husdyra våre. Cellulose fra skogen og alger fra havet har potensial til betydelig proteinproduksjon og verdiskaping.

Norskproduserte insekter er en annen potensiell proteinkilde som kan bidra til økt selvforsyning og bærekraft. NTNU Ålesund har lykkes i å oppskalere en laboratorieproduksjon til en produksjon i storskala hvor to kilo matavfall sammen med fire liter vann gir en kilo insektmasse med totredeler protein. Melasse fra sagflis er et annet eksempel på innovasjon som kan erstatte import med norsk produksjon som gir verdiskaping og økt bærekraft.

Bare 3 prosent av arealet i Norge er jordbruksareal, og det er bare på deler av dette i utgangspunktet beskjedne arealet, vi kan dyrke mat. Mye av vårt jordbruksareal er kun egnet til å produsere gras eller korn til fôr. Tine og Geno mener at en bærekraftig melkeproduksjon må basere seg på å utnytte disse ressursene, framfor å beslaglegge arealer i andre land til å produsere fôrvarer som må transporteres over lange avstander.

Tine og Geno er eid av melkeprodusentene i Norge. Vi mener det er riktig å sette et mål om at alt fôret til norske kyr skal komme fra norske ressurser. For å oppnå dette, vil det være nødvendig å spille på mange strenger. Både avlinger og kvaliteten på graset som høstes må økes, og kvaliteten på fôrkornet må økes.

Vi må dyrke mer proteinrike vekster og satse mer på å utvikle sorter som egner seg for norsk klima. Landbrukspolitiske virkemidler må stimulere til bedre utnyttelse av graset enten det er til høsting eller beite på inn- eller utmark.

Å redusere importen av råvarer til kraftfôret vil ikke bare gjøre norsk melkeproduksjon mer bærekraftig. Produksjon av norske alternativer til importerte fôrvarer vil også gi verdiskaping i det norske samfunnet og være et bidrag til det grønne skiftet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommuneøkonomi på jordet