Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk matrevolusjon

Norske bønder står usedvanlig godt plassert til å ta i bruk metodene verdens matproduksjon trenger akkurat nå.

Hydroponisk landbruk, hvor grønnsaker dyrkes uten matjord, er blant teknikkene leserbrevforfatteren ser for seg vil slå anblant norske bønder. Foto: Geargodz / Mostphotos

Norske bønder gjør allerede en svært god jobb og utnytter mesteparten av den dyrkbare matjorden som finnes. De produserer allerede i høy grad naturlig og etter nærliggende økologiske prinsipper.

Likevel må vi få enda bedre investeringsordninger til norsk økologisk landbruk, multijordbruk, og småskala bruk.

Bøndene skal ha ordentlig betaling for produktene sine, de skal få støtte til å starte opp og hylleplass i lokale forretninger.

De ledende stor kjedene bør oppmuntres og få mer støtte i en overgangsperiode til å inkludere lokal produsert mat i sine butikker. Innovasjon Norge bør styrke ordninger for at oppstartsbedrifter kan finne smarte løsninger for å få norsk mat produsert med moderne bærekraftige prinsipper raskt til norske fat, med så små utslipp som mulig.

Nordmenn er klare til å konsumere annerledes. Det ser vi ved at meierikonsumet i 2018 gikk ned, og at kjøttkonsumet gikk ned. Det er en økt etterspørsel etter lokal produsert mat, økologi og forhold til både de som dyrker og maten som blir spist.

Annonse

Når regjeringen legger ned subsidiene til eksport av norsk ost, må mange få hjelp til å legge om brukene sine.

Vi skal fortsette å støtte norsk landbruk, vi skal til og med øke subsidiene, men vi skal subsidiere annerledes, blant annet i å styrke sesongbasert mat, ved å bygge ut hydroponiske anlegg på ren norsk vannkraft. Ifølge helsedirektoratet spiser nordmenn fortsatt for lite grønnsaker, frukt, nøtter og bær. Ved hjelp av moderne teknologi er det økte muligheter til å fortsette utbyggingen av anlegg som dyrker dette.

Noen mener det er mindre miljøkostnader å importere italienske tomater, fordi vi bruker mer energi på å varme drivhusene, enn det det koster i transport. Det de som mener dette glemmer, er at den energien vi bruker er fornybar norsk vannkraft, og at regnestykket dermed blir mindre. Med bruk av ny teknologi, som hydroponisk landbruk, og ved å legge til rette for at man kan drive lønnsomt på mindre bruk kan vi få flere hender i arbeid i hele landet, styrke bosetting, og produsere mer og bedre mat.

Landbruket skal være i så stor grad lokal produsert som mulig og vi skal ikke promotere mer internasjonal handel i denne forbindelse. Når det er sagt så er ikke Norge selvforsynt og vi er avhengige av internasjonale handelsavtaler for å fø den norske befolkningen og for å ha tilgang til en bred rekke produkter nordmenn har vendt seg til. Så mye som mulig skal være egenprodusert, lokalt og kortreist, men vi skal opprettholde de internasjonale handelsavtalene så lenge det kan forenes med kortreist mat og overgang til et lavutslippssamfunn.

Vi må også begynne å diskutere foringen av dyreholdet. Foret må også være lokalt produsert og da må vi må kanskje ha færre dyr, og bruke litt lengre tid før de når matchvekt. Det har forekommet en bred diskurs om at soyabønnene som forer norske kuer bidrar til avskoging. Andre kilder viser til at de kommer fra sertifiserte områder. Uansett så bidrar de til økt etterspørsel av Soya, og dermed avskoging, i tillegg til at de reiser over halve kloden og bidrar til forurensning i transport. Vi må sørge for at også dyreforet så mye som mulig er lokalt produsert og bidrar til en bærekraftig praksis.

Grunnen til at jeg meldte meg inn i Miljøpartet De Grønne, er at jeg ønsker at helheten i produksjonssirkelen er etisk og bærekraftig, og det norske landbruket er et allerede velfungerende organ med enda mer potensiale.

Nå stiller jeg til valg der jeg bor midt i Oslo, men i fremtiden håper jeg å være med på å vise at MDG er et parti for fremtiden for alle som ønsker mer aktivitet og nye muligheter for sunn matproduksjon i hele Norge, inkludert bygder og mindre plasser.

Neste artikkel

Humler trenger også dyrevelferd