Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk matproduksjon i framtida

Hvordan vi skal produsere maten i Norge er til debatt. Det er bra, fordi helsefremmende mat til eget folk er et tema alle burde bry seg om.

Foto: Yuriy Brykaylo / Mostphotos
Foto: Yuriy Brykaylo / Mostphotos

Matproduksjon henger nøye sammen med klima- og miljødebatten, og er i tillegg viktig i beredskapssammenheng. I Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vi et overordna mål om hver nasjons rett og plikt til å dyrke mat til sitt eget folk, såkalt matsuverenitet. Dette må være målet i Norge, og burde dermed også være Norges mål overfor samarbeidende nasjoner og som grunnlag i handelsavtaler.

Det er 45 år siden SV-politiker Berge Furre tok initiativ til det banebrytende «opptrappingsvedtaket for landbruket». Med klima- og miljøendringer som påvirker hvert eneste gårdsbruk skulle det være grunnlag for oppdatering av nasjonale mål for landbruket. I mange kretser snakker man om korndyrking på all kornjord over hele landet, bær- og grønnsaksdyrking der matjorda er egnet til det, og grasdyrking basert på god agronomi på øvrig matjord. Med under 3 prosent matjord er de store ubrukte beiteressurser av stor verdi.

Melkeproduksjon basert på norske ressurser er et av tiltakene som presenteres i debatten om landbrukets klimakutt. I Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar vi det på alvor. Derfor har vi lansert tiltak som vil opprettholde melkeproduksjonen over hele landet på gårder som kan ha betydelig tilgang på gras og beiteressurser, og med melkekyr som kan produsere melk og kjøtt omtrent uten importerte proteiner. NRF-kua er en sterk rase som kan utnytte de norske grovforressursene dersom vi legger til rette for det. Melk og kjøtt produsert på beiteressurser har også et mer helsebringende innhold.

God agronomi binder karbon i jorda. Det samme gjør beiting i utmarka. Bruk av beite må vi ha mer kunnskap om både når det gjelder karbonbinding, dyreslag, det biologiske mangfoldet, og rødlistearter som ivaretas. Noen forsøk viser at lettere kjøttfe-raser klarer seg uten kraftfôr. Dersom det stemmer bør vi premiere å produsere kjøtt på disse rasene.

Annonse

Sau har 2 spener. Det må derfor være et mål at sau i gjennomsnitt har ca. 2 lam. Med 2 foster å bære fram vil en sau klare seg uten store mengder kraftfôr.

Geit og kje er utmarkas beste venner. De er effektive krattryddere. Vi trenger å bringe alle bukkekje fram til slakting, både av beitehensyn og for å utnytte ressursene vi har hånd om.

Noe av kornet vi dyrker kan brukes til brødkorn, annet til grøt. Det synes som om grøtmåltider er på vei inn på matseddelen igjen, og det er både helsebringende og klimavennlig. Korn som ikke kan spises må brukes til dyrefôr til drøvtyggere og enmaga dyr som gris, kylling og hest.

Stortinget har sagt at det ikke er god miljøpolitikk å gjennomføre tiltak som bidrar til karbonlekkasje, det vil si at produksjonen flyttes ut av Norge. Import av soya fra Brasil er i tillegg til utarming av matjord, også karbonlekkasje.

Vi har sjansen til å ta det første grepet i forhandlingene om nedtrekk av 100 millioner liter melk på grunn av fjernet Jarlsberg-eksport. Men vil regjeringa og Norges Bondelag ta ansvar?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gulrot med bøy