Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk landbruk som en klimaløsning

I kampen mot klimaendringene vil vi være avhengig av at alle sektorer bidrar. Landbruket kan ikke være et unntak.

Biogassanlegg på Jæren, Rogaland. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Biogassanlegg på Jæren, Rogaland. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I likhet med det aller meste av menneskelig aktivitet, har også landbruket et klimaavtryk. I likhet med det aller meste av nordmenns forbruk, er også kjøttforbruket større enn hva som er bærekraftig i dagens verden.

Å sette sektorer opp mot hverandre – kjøtt mot fly, bensinbiler mot kullkraft – er en likevel avsporing i debatten. Vi må finne løsninger for å kutte utslipp fra alle områder framfor å tenke «enten eller». Innenfor matproduksjon burde ikke spørsmålet være om vi skal produsere kjøtt i Norge, men hvordan vi kan produsere mest mulig mat på en mest mulig klimavennlig og bærekraftig måte.

Kjøttproduksjon vil være viktig for at norsk matproduksjon skal være bærekraftig, slik at vi kan utnytte de arealene vi har på best mulig måte. En stor andel av norske jordbruksarealer er kun egnet til grasproduksjon eller beitemark. Vi er avhengig av beitedyr for å kunne utnytte ressursene i størst mulig grad og for å holde marka åpen og jorda næringsrik.

De siste somrene har norske bønder fått en smakebit på hva klimaendringer kan bety for matproduksjonen, med mer ekstremt og mindre forutsigbart vær. Primærnæringene føler på klimaendringene først fordi en lever tett på og er avhengig av naturen. Næringa er derfor også avhengig av å bidra til løsninga.

Det finnes mange alternative løsninger som kan bidra til at norsk kjøttproduksjon blir en klimaløsning framfor et problem. Husdyravføringa, som er kjent for å være kilde til metanutslipp, kan også bli en kilde til fornybar energi, klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel.

Annonse

Klimaavtrykket til norsk landbruk kan også begrenses dersom dietten til norske produksjonsdyr i større grad baseres på kortreiste, norske ressurser. Avl kan også bli en del av klimaløsninga ved at en avler på kyr med lav metanproduksjon i vomma(magen).

I framtida vil norske bønder kanskje kunne kjøre traktorer på strøm eller på biogass produsert av egen husdyrmøkk, mens dyra spiser kraftfôr laget på norskdyrkede alger framfor importert soya.

Dyra beiter i hele landet, gjerdet inn av virtuelle gjerdesystemer. Med det rette fôret kan en kanskje redusere metanproduksjonen i vomma. Fjøsene er bygget i tre med solceller på takene, og kanskje med drenering for metangass.

Landbruket står i dag overfor en ny omlegging, hvor målet må være å produsere mest mulig mat på en mest mulig bærekraftig og klimavennlig måte. Landbruket er ikke ukjent med utvikling. Med den rette viljen og de riktige virkemidlene vil norsk landbruk kunne være en viktig del av det grønne skiftet.

Da må vi se på flere og mer omfattende løsninger enn kun å slutte med kjøttproduksjon. Noen av løsningene er mer nærliggende enn andre, men vi må være pådrivere for å få gjennomført dem.

I klimaspørsmål skal norsk landbruk ikke være problemet, men heller en del av løsninga. Vi kommer også til å trenge mat i framtida.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kan hirse være høyreekstrem?