Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge trenger en matkastelov – NÅ!

I Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat i året. Maten vi kaster kunne mettet 800.000 mennesker. Hvordan kan vi tillate at dette skjer?

Matsvinn: Norske butikker kaster 39 millioner brød i året. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Matsvinn: Norske butikker kaster 39 millioner brød i året. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I juni 2017 undertegnet regjeringen og matbransjen bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Målet med avtalen er å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Store deler av matbransjen og spesielt dagligvarebutikkene kan vise til gode resultater så langt. Matsvinnet for hele matbransjen er redusert med 13 prosent siden 2015. Bransjeavtalen er en god start for arbeidet med å redusere matsvinn i Norge.

Dessverre er det ikke mulig å se den samme positive utviklingen av matsvinn i de tusen hjem. Og det finnes heller ikke sikre tall for matsvinnet i serveringsbransjen, jordbruket, oppdrettsnæringen og kommunal sektor. Programmet «Matsjokket» på NRK har vist oss noe av det store skjulte matsvinnet som finnes her til lands.

Det er ikke mange aktører i matbransjen som tar til orde for en matkastelov. En frivillig bransjeavtale blir nesten unisont fremholdt som den beste og eneste løsningen for å nå målsetningen om reduksjon av matsvinn innen 2030.

Jeg mener at en matkastelov vil bidra til nødvendig forsterking av arbeidet med å redusere matsvinn i Norge.

Annonse

En matkastelov må først og fremst pålegge alle aktører i matbransjen å oppgi komplette tall for sitt matsvinn. Tallene i Format-rapporten som det refereres til når vi snakker om matsvinn her til lands er tall som er innhentet fra et representativt utvalg. Som et eksempel er tallene fra dagligvarebransjen basert på tall fra rundt 100 utvalgte dagligvarebutikker. Det finnes over 3800 dagligvarebutikker i Norge. Komplette tall for matsvinnet må frem i lyset dersom vi skal ha mulighet til å vite om vi når målene vi setter oss for å redusere matsvinn.

Den franske matkasteloven har fått mye omtale. Det sentrale elementet i den franske loven er at store matbutikker er forpliktet til å inngå avtale om donasjon av mat med minst en veldedig aktør dersom de får henvendelse med ønske om en slik avtale. Butikker som nekter å inngå slike avtaler straffes med bøter.

En norsk matkastelov bør inneholde et lignende prinsipp. Bedrifter som har undertegnet den norske bransjeavtalen forplikter seg allerede til å legge til rette for donasjon av overskuddsmat. Likevel viser rapporten «Norwegian Supermarkets and Food Waste – Prevention and Redistribution Strategies» (Capodistrias 2017) at litt under halvparten av alle dagligvarebutikker i Norge har avtale om donasjon av overskuddsmat. En matkastelov kan få fortgang på dette.

I tilfeller der en av de sju Matsentralene eller veldedige organisasjoner ikke har kapasitet til å ta imot eller har behov for mer mat bør giver med overskuddsmat pålegges å donere maten til dyrefor, eller sende maten til kompost/biogassanlegg fremfor å kaste maten. En god matkastelov må være utformet slik at det er veldedige aktørers behov som er førende for donasjonsprosessen slik at man unngår dumping av overskuddsmat hos veldedige aktører.

Vi vet også at 60 prosent av matsvinnet foregår i de tusen hjem. Det argumenteres med at en matkastelov ikke vil påvirke husholdningene. Jeg tror ikke dette er riktig. Får vi en lov som forbyr å kaste mat vil det også bidra til økt oppmerksomhet på matkasting som et samfunnsproblem, og påvirke holdningene vi har til å kaste mat i våre egne hjem.

Min klare oppfordring til matbransjen og ansvarlige politikere er å si ja til en forpliktende matkastelov! Norge skal være et samfunn der vi ikke kaster verdifulle matressurser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Raudt lys for Dyrevernalliansen