Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge og EU sammen om beredskapslagre

Norge må ta inn over seg at det er enklere å få varer fra EU-land som Sverige og Nederland enn fra Kina og India.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har tidligere utarbeidet en liste over ting nordmenn bør ha i et beredskapslager i hjemmet i tilfelle en krisesituasjon. På lista står det blant annet knekkebrød, havregryn, middagshermetikk og medisiner. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Direktoratet for sikkerhet og beredskap har tidligere utarbeidet en liste over ting nordmenn bør ha i et beredskapslager i hjemmet i tilfelle en krisesituasjon. På lista står det blant annet knekkebrød, havregryn, middagshermetikk og medisiner. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det florerer med falske nyheter om EU og et påstått fravær av handlekraft i koronapandemien. Slik klokken som står stille viser rett tid to ganger i døgnet, er slike oppfatninger «bullshit». Helse er ikke et område EU har ansvar for, det er nasjonalstatene som ivaretar tilbud overfor sine borgere. Og som vi så: Det var nokså paniske tilstander i måneden etter at pandemien var et faktum. Like fullt tilbød EU-kommisjonen allerede tidlig i februar å samordne medlemslandenes innsats mot pandemien.

Lederen for EU-Kommisjonens kriseberedskap, Janez Lenarcic, inviterte allerede 10. februar helseministrene i EU-landene til felles møte. Koordinering vil være EUs viktigste bidrag, skrev Euronews. Dette må sees på bakgrunn av at EU i januar sendte smittevernutstyr til Kina. Etter hvert som Kina fikk opp produksjonen og overskudd av smittevernutstyr, fikk EU-kommisjonen rutet kinesisk bistand direkte til Italia, som da trengte det mest.

Vi må faktisk ta kostnaden ved å ha flere viktige varer på lager.

Ikke desto mindre fikk EU nødvendig mandat til å samordne innkjøp av ulikt utstyr på vegne av medlemslandene, et tilbud som også gikk til Storbritannia – men som rotet bort tilbudet i internposten. Etter hvert som sjokket gikk over, har også den mellom-europeiske solidariteten blomstret. Utstyr er transportert mellom landene – også til Norge, takket være vår EØS-tilknytning. Pasienter er flyttet på spesialombygde tog fra overfylte sykehus i ett land til naboland med ledig kapasitet på sykehusenes intensivavdelinger.

Annonse

Både EU og de 27 medlemslandene har tatt og vil ta lærdom av koronakrisen. Vi kommer til å se et Europa som i enda sterkere grad vil sikre regionen basisvarer og -utstyr til bruk i en krisesituasjon. Visepresident i EU-kommisjonen Vera Jourova sier at Europa ikke kan fortsette å være «morbid avhengig» av Kina for leveranser av ingredienser til viktige medisiner. «Vi må endre våre forsyningslinjer og forsøke å diversifisere dem og ideelt sett produsere så mye som mulig i Europa», sier hun til Euractiv. «Dette er en lekse vi nå har lært».

Slik vil det bli på en rekke andre områder med innslag på samfunnskritiske funksjoner. Det som er like klart er at slik politikk ikke kan håndteres av en nasjonalstat alene. Heller ikke Norge vil med troverdighet fremstå som selvforsynt med store mengder av kritiske varer på lager. At koronakrisen er starten på en oppblomstring av nasjonalstatens betydning, er kun nasjonal-populistisk ønsketenking. Tvert imot vil et samarbeid med EU om både produksjon og oppbevaring av kritiske innsatsvarer kunne gi mange nye arbeidsplasser, også i Norge.

Men enda viktigere er erkjennelsen av at forsyningslinjer har to viktige geografiske dimensjoner som vi må ta inn over oss. «Lageret» kan ikke være på veien. Vi må se langt mer nyansert på vareforsyning. I en krise er det ikke mulig å opprettholde «just-in-time» som forsyningstaktikk. Vi må faktisk ta kostnaden ved å ha flere viktige varer på lager. For det andre må «lager-byrden» fordeles mellom land. Da må man ta inn over seg at det er enklere å få varer fra EU-land som Sverige eller Nederland, enn fra Kina eller India.

Korona-pandemien vil gi en rekke nye læringspunkter som vil få konsekvenser for politisk prioritering. Når dette er over, vil økt samarbeid med EU vil være ett viktig punkt på den listen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Med hjerte på rett sted