Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge må ut av luksusfellen for natur

Enten det skal bygges sykehus, veier, boliger, hyttefelt, vindkraftverk eller fabrikker trengs arealer. Men har vi natur til alt dette? Klimakrisen og naturkrisen sier nei, og forskningen er svært tydelig på at norsk arealpolitikk krever nye rammer.

Som i TV-programmet vil det bli en lettelse å komme ut av luksusfella for natur – med bedre, mer langsiktig og mer rettferdig planlegging i kommuner og i sektorer, skriver Christian Steel. Foto: Mostphotos
Som i TV-programmet vil det bli en lettelse å komme ut av luksusfella for natur – med bedre, mer langsiktig og mer rettferdig planlegging i kommuner og i sektorer, skriver Christian Steel. Foto: Mostphotos

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide anerkjenner situasjonen. I Nationen 13. juni skrev han at vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense – fordi vi forbruker natur i et omfang som gjør at den forsvinner for alltid. Blir statsminister Støre, finansminister Vedum og resten av regjeringen med Barth Eide på en forpliktende ny kurs bort fra ukontrollert forbruk av natur?

Deltakerne i TV-programmet luksusfellen har ikke kontroll over hva de bruker penger på, og havner i stadig dypere i gjeld. Det norske samfunn har havnet i luksusfella for natur fordi vi verken har budsjett eller regnskap, og naturgjelden øker for hvert år.

Første skritt mot bedring i TV-programmet å få oversikt over situasjonen, synliggjøre forbruket på en tavle og forplikte seg til et nytt liv. Et naturregnskap, som regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen, kan gi akkurat en slik tavle for naturen.

Neste skritt er å bruke naturregnskapet til å endre handlinger og få luksusforbruket ned: styre utbyggingen bort fra viktig natur og hindre at utbygging forverrer klimaendringene.

Som med annen økonomistyring, må vi komme i balanse. For naturen heter det arealnøytralitet, som vil si at natur som bygges ned alltid må føre til restaurering av tilsvarende naturverdier.

Som i TV-programmet vil det bli en lettelse å komme ut av luksusfella for natur – med bedre, mer langsiktig og mer rettferdig planlegging i kommuner og i sektorer.

Det vil dempe konflikter, øke forutsigbarhet, effektivisere beslutningsprosesser og alt i alt være bra for investorer, beslutningstakere, planleggere, utbyggere og innbyggere. Og ikke minst bidra til å ta vare på mer natur.

Regjeringen må umiddelbart bruke penger på første steg: Få på plass oversikten over naturen. Vi trenger teknologiutvikling for å kunne bruke data fra satellitter, biologer i felt, heldekkende kart over naturens kvaliteter, tilstand og økosystemtjenester, troverdige systemer for økologisk kompensasjon, og staten må utvikle felles regnskapssystemer som kan brukes av alle.

Naturregnskapet må kunne brukes når man skal gjøre arealvedtak på kommunenivå. En politiker skal kunne ha nytte av naturregnskapet i kommunestyresalen. Nå mangler vi oversikt over naturen, og daglig fattes arealvedtak om avskoging, ødeleggelse av myr og bygging i strandsonen som står i grell kontrast til krisen naturen står i.

En rekke undersøkelser og forskningsrapporter fastslår at norske kommuner i dag verken har verktøy, rammer, kapasitet eller kompetanse til å styre i tråd med målene om bærekraftig arealforvaltning.

Som en representant for Kommunal- og distriktsdepartementet treffende sa i et seminar om naturregnskap: «Mange kommunale planavdelinger består av en person som jobber 50 prosent med plan og 50 prosent med barnevern». Derfor trenger vi også et kraftig løft på kompetanse og kapasitet på natur i kommunene. Og vi trenger en gjennomgang av naturens faktiske rettssikkerhet i lovverket.

Miljøminister Barth Eide sier at om vi hadde sett på norsk natur som en bedrift, hadde vi ikke visst hvor mange som jobbet der, hvor mange fabrikker vi hadde, eller hva vi laget. Slikt fører til mange røde tall.

FN har allerede vedtatt et system for naturregnskap, og EU stiller krav om rapportering innen 2026. Norsk natur og vi venter desperat på en strategisk satsing på naturregnskapet i høstens statsbudsjett. Da vil vi se om dette blir handling, og ikke bare flotte ord fra miljøministeren.

Neste artikkel

Gode råd kutter klimautslipp