Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge må ut av EØS

I år er det 50 år siden Norge sa Nei til EU første gangen. I 1994 sa vi nei enda en gang, men så vi fikk en husmannsavtale på kjøpet. Den har IKKE tjent oss godt, fordi det er i realiteten EUs lovverk som gjelder her i landet for det meste.

Her Nei til EF som demonstrerer mot EØS-avtalen i 1992. 
Foto: Morten Holm / NTB
Her Nei til EF som demonstrerer mot EØS-avtalen i 1992. Foto: Morten Holm / NTB

Den norske Grunnloven er underordnet i alle EØS-saker. EØS-lovens § 2 Protokoll 35, som er EUs lovverk, står det: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter Efta-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene». Er ikke det en virkelig stor suverenitetsavståelse? Dette går faktisk de fleste i Norge hus forbi.

Når Stortinget har vedtatt en lov, og den er ført inn i EØS-avtalen, så er det EU som eier loven! Og jussen i loven er altså underlagt EU-retten, jamfør § 2 i EØS-loven. Norge har inngått en EØS-lov med EU der det er et eget overvåkingsorgan, Esa. Esa sin oppgave er å passe på at Norge overholder sine lovforpliktelser som er nedfelt i EØS-avtalen.

Norge har altså inn en avtale med EU om at det er Efta-domstolen som skal behandle eventuelle tvister og brudd på EØS-avtalen. Norske myndigheter og domstoler må forholde seg til jussen i EU-domstolen, det samme må Efta-domstolen gjøre.

Har Norge handlingsrom, reservasjonsrett eller vetorett i det hele tatt? Hvis vi har noe som kan kalles det så må det gjøres gjeldende FØR det blir innlemmet i EØS-avtalen. Alle lovforslag som vedtas i Stortinget må ikke være i strid med EUs fire friheter, fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, samt den frie etableringsretten, jamfør EØS lovens art. 31 til og med art. 35.

EØS-loven har heller ingen lovhjemmel for å kunne reforhandle en slik avtale. Den kan bare sies opp, jamfør Art 127 i EØS-loven. Hvis EØS-avtalen sies opp så gjeninntrer Handelsavtalen fra 1973. Den har fortsatt full rettskraft, og er stadig oppdatert, den er også i bruk der EØS-avtalen ikke regulerer. Så den som sier at den er for gammel, den snakker ikke sant.

Annonse

Da Norge fikk ny Energilov i 1990/1991 ble strømmen omgjort til en vare, dermed kom strømmen under EUs fire friheter. Da Stortinget vedtok den tredje energipakka i mars 2018, ble vi tilsluttet EUs energibyrå Acer og dette er innført i EØS-avtalen, det betyr at lovene er EUs eiendom. Norge må følge disse reglene og har skrevet under på en «lojalitetsplikt» og kan bli dømt i Efta-domstolen ved brudd på reglene.

Da Stortinget vedtok og bandt seg til Acer, EUs energibyrå, ble det også lovfestet at RME, Regulerings Myndighet Energi, ikke kan verken instrueres eller påvirkes av norske myndigheter.

RME er Acers forlengede arm i Norge, og de sørger for at aktørene overholder regelverket. Alt er underlagt EUs indre marked og det er ESA som avgjør ved uenighet. RME kan også bestemme hvor mange kabler Norge skal bygge til utlandet. Uansett hva norske politikere sier er dette realiteten.

Eneste mulighet er å si opp EØS-avtalen. Vi kan ikke ha mer spill for galleriet nå, det har vi hatt nok av de siste årene.

Neste artikkel

Feil å innføre studieavgift