Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Norge egner seg ikke for ulv?»

Frank Rossavik skriver bok om ulv. Etter mange intevjuer og undersøkelser kommer han frem til at Norge ikke egner seg for å gi plass til ett av vår største toppredator; ulv.

Taper: Så lenge makt og penger avgjør hva slags natur- og rovdyrpolitikk  landet fører , taper de ville rovdyrene som ulven, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Taper: Så lenge makt og penger avgjør hva slags natur- og rovdyrpolitikk landet fører , taper de ville rovdyrene som ulven, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Fravær av store rovdyr gjennom vel hundre år har gitt plass til en formidabel vekst av hjortedyr.

Fra knappe 5000 elg begynnelsen av 1990 har antallet økt til i dag cirka 150.000 .

Sammen med hjort og rådyr gjøres det store skader på skog og i trafikk .

I 2020 kolliderte 946 elg med personbil, 389 møtte døden i kollisjon med tog. Hver kollisjon med personbil koster cirka 200.000 kroner i oppretting og medisinsk bistand.

De cirka 35-40.000 elg som skytes årlig under jakt er ikke nok til å holde elgbestanden under forsvarlig antall, der antallet lett tar seg opp igjen.

Der rovdyr som ulv får leve i rikelige bestander, holdes hjortedyrbestander nede. Ulv tar syke og små dyr, og viktigst; gjennom tilstedeværelse bidrar den til at naturlig frykt hos hjortedyr opprettholdes. Slik unnlater de å oppholde seg i mer åpne områder med de skader de gjør på løvskog, men trekker seg inn i tettere skog.

Villsvin er på vei inn i landet og er til bry for bøndene. Det ropes om mer jakt fra våpenbærere. Senterpartiet er pådrivere for mer jakt fra oss. Hvor er de regulerende rovdyr som ulv?

Frank Rossavik sin konklusjon, hvor han bedyrer at han startet med «blanke ark» uten å være for eller imot ulv , bærer preg av et antropecentrisk natursyn.

Annonse

Hans intervjuer mangler tydelig innspill fra kunnskaper om økosystemet, hvor menneskelige behov for trygghet og lønnsomhet med jaktinteresser er avgjørende i hans konklusjon.

At rovdyr, som ulv er nøkkelarter i økosystemet i faunaen kommer ikke frem i Nationen.

Her mangler innspill fra mennesker som opplever berikelse gjennom å vite at de bor nær der ulven holder til. Det gir en etterlengtet opplevelse av å tilhøre en mer inntakt natur.

De mange som forteller om sorg etter at ulveflokker er skutt ut fra felles natur er tydelig ikke blitt intervjuet ?

Jeg får en ekkel følelse at dette er ett bestillingsverk fra pågående skogeiere med jaktinteresser med løs hund.

Hans Bårdsgård sier i sin kommentar i dag 19. august i Nationen at ulvepolitikk utspiller seg på bygda, men avgjøres i byen.

Norge er et lite land. De samme politikere og næringsaktører går ut og inn i de avgjørende etater. Gjennom de tyve år jeg har jobbet med ulvekonflikten sammen med andre organisasjoner, har presset fra næringer i bygdene blitt avgjørende for politiske vedtak og "lovlige" avgjørelser som fattes på Storting og i regjering.

Så lenge makt og penger avgjør hva slags natur- og rovdyrpolitikk landet fører , taper de ville rovdyrene som ulven.

Fremtidens klimaforstyrrelser og pandemier kan muligens avgjøre en mer ydmyk holdning til vern av intakt natur, og de ville dyrenes naturlige plass kan gi rikere livskvalitet, uavhengig av økonomisk lønnsomhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Acer-saken handler ikke om strømpriser